Elgen i Sør-Skandinavia blir stadig lettere og får færre kalver. En ny studie viser at elgens kondisjon kan svekkes i flere generasjoner.
Elgen i Sør-Skandinavia har blitt lettere og mindre produktiv de siste tiårene. Flere steder er fallet i kondisjon dramatisk. Klima, skogbruk, parasitter og naturinngrep har vært pekt på som mulige forklaringer. Nå viser en omfattende studie fra NIBIO at én faktor uansett er avgjørende: mat.
I over 20 år har forskere kartlagt elgens beiteressurser fra Agder til Trøndelag. De har målt både beitetilgang og beitepress, og koblet dette til data om elgkondisjon. Resultatet er et av Europas mest detaljerte datasett om forholdet mellom mat og helse hos hjortevilt.
– Vi har målt den faktiske og absolutte mengden beite, ikke bare brukt en indirekte grovere indeks som har vært vanlig praksis, forteller forsker Hilde Karine Wam i NIBIO i en pressemelding.
Forskerne har blant annet registrert ubeitede årsskudd i centimeter og kartlagt dekningen av alle plantearter. Det gir et presist bilde av både sommer- og vinterbeite.
– Elgene fortsatt lettere
Hovedfunnet er tydelig. Der beitet er rikelig og variert, er elgkondisjonen bedre. Elgkuer i slike områder får flere og tyngre kalver. Samtidig varierer effekten geografisk.
– Den samme mengden mat gir ikke nødvendigvis samme kondisjon i ulike deler av landet, forklarer Wam.
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene er det forskerne omtaler som «vedvarende morseffekter». Tidligere overbeite kan prege bestanden i generasjoner. Elgkyr som vokser opp med lite mat, blir lettere som voksne og får færre og mindre kalver, selv om mattilgangen senere bedrer seg.
– I områder som har vært hardt overbeitet tidligere, er elgene fortsatt lettere og mindre produktive enn man skulle forvente ut fra dagens tetthet og mattilgang, sier Wam.
Elgkyr som selv vokser opp med lite mat, blir lettere som voksne. Dessuten får de færre og mindre kalver. Foto: NIBIO
– Kresen
Studien viser også at elgens favorittarter: rogn, osp, selje og eik, er viktigere enn total mengde buskbeite. Likevel utgjør disse artene i snitt bare en sjettedel av tilgjengelig beite.
– Elgen får best kondisjon der den kan tillate seg å være kresen, forteller Wam.
I et varmere og mer fragmentert landskap kan presset øke ytterligere. Nettopp derfor er kunnskap om beitetilstand avgjørende.
– Beitetakster kan varsle om problemer før elgen selv viser tydelige tegn på dårligere kondisjon, avslutter elgforskeren.
Elgen i Sør-Skandinavia har blitt lettere og mindre produktiv de siste tiårene. Foto: NIBIO
Legg igjen en kommentar