Etter år med ambisjoner og avtaler, skal verden nå levere på klima og natur.
2026 kan bli året der verdens klima- og naturpolitikk for alvor blir testet. Etter flere år med ambisiøse mål og internasjonale avtaler, er tiden nå kommet for å levere konkrete resultater.
Et viktig steg er allerede tatt: Over 80 land har ratifisert den nye havavtalen, som trådte i kraft i januar. Men den virkelige prøven starter nå, om landene faktisk klarer å følge opp med tiltak som beskytter havområder og økosystemer.
Samtidig peker forskningen i en alvorlig retning. Verden er på vei mot å overskride 1,5-gradersmålet, og konsekvensene vil merkes i form av hyppigere ekstremvær og økende klimarisiko.
Toppmøter og forhandlinger
I løpet av året samles verdens ledere til flere avgjørende toppmøter. Klimatoppmøtet COP31 arrangeres i Tyrkia i november, der hovedtemaene blir klimafinansiering, utslippskutt og en mulig utfasing av fossil energi. Før det møtes landene til naturtoppmøte i Armenia og til forhandlinger om jordforringelse og tørke i Mongolia.
Felles for alle møtene er én ting: gjennomføring. Det handler ikke lenger om å bli enige om mål, men om å faktisk nå dem.
Klima, natur, vann og jord henger tett sammen. Jo lenger verden venter med tiltak, desto dyrere og vanskeligere blir det å rette opp skadene. Derfor øker også presset på bedre samarbeid mellom de ulike internasjonale avtalene.
Forskningsbasert forståelse
Mot slutten av året står vannkrisen i sentrum når FN arrangerer en ny vannkonferanse. Mange advarer allerede om at verden er på vei inn i en «vannkrise» som kan få store konsekvenser for både samfunn og natur.
Samtidig møter det internasjonale samarbeidet nye utfordringer. At USA har trukket seg fra sentrale vitenskapelige klimaprosesser, svekker det globale kunnskapsgrunnlaget. Eksperter advarer om at uten felles, forskningsbasert forståelse, kan klimaarbeidet bli mer preget av politikk enn av fakta.
FN har også utpekt 2026 til internasjonalt år for blant annet kvinnelige bønder, beitemarker og frivillighet, temaer som alle knytter seg til bærekraftig ressursbruk. Alt i alt peker mye mot at 2026 blir et vendepunkt: året der verden må gå fra ord til handling. Spørsmålet er ikke lenger hva som må gjøres, men om vi faktisk gjør det.
Foto: UN Climate Change/Zô Guimarães
Legg igjen en kommentar