Fra niser uten hale, til nebbkval på Jan Mayen. Folkeforskning gir ny innsikt i havets tilstand.
På litt over ett år har folk langs norskekysten rapportert inn rundt 80 strandede sjøpattedyr. Funnene kan på sikt gi forskerne viktig innsikt i hvordan klimaendringer påvirker livet i havet.
Innmeldingene skjer via folkeforskningsportalen Dugnad for havet, der kategorien «Strandet hval, sel eller hvalross» ble opprettet i september 2024 etter stor etterspørsel. Siden den gang har engasjerte kystboere bidratt med bilder, beskrivelser av lukt, forråtnelsesgrad, skader og funnsted.
Ifølge veterinær og sjøpattedyrekspert Kathrine A. Ryeng kan slike observasjoner bli et verdifullt datagrunnlag over tid.
– På sikt kan vi få et mønster over hvilke sjøpattedyrarter som strander. Vi kan også få en pekepinn på om nye sjøpattedyr kommer til våre farvann, eller om andre blir mindre vanlige, sier Ryeng i en pressemelding.
– Gått fast i garn
Hun peker på at endringer i havet ofte starter lenger ned i næringskjeden.
– Kanskje vil slike mønstre speile seg i sjøpattedyrene som lever av fisken, sier hun, og viser til at fiskearter allerede er på flyttefot som følge av klimaendringer.
Selv om forskerne sjelden kan fastslå dødsårsak kun basert på bilder, finnes det noen tydelige unntak.
– Arten pleier å være grei å finne ut av. Men vi kan ikke si noe om årsaken til strandingen bare ut fra bildene, sier Ryeng.
– Unntaket er niser med perfekt avkuttet hale. Disse har mest sannsynlig gått fast i garn og druknet. For å få nisa ut av garnet, kan det ofte være enklest å kappe av halen, forklarer hun.
– Forundrer meg
Niser som bifangst er et kjent problem i fiskeriene, og viser hvordan menneskelig aktivitet direkte påvirker sjøpattedyr.
På kartet over innrapporterte funn kan det se ut som Oslofjorden skiller seg ut, men det har en naturlig forklaring.
– Det er flere folk der som holder utkikk, sier Ryeng, og understreker at hele fastlandskysten er representert. Nylig kom det også inn en observasjon av en strandet nebbhval på Jan Mayen.
Derimot mangler ett område helt.
– Men vi har aldri fått inn observasjoner fra Svalbard, som forundrer meg litt, sier hun, og oppfordrer svalbardianere til å følge med i fjæra.
Hvalross i Dolmsundet. Hvalrossbesøk langs norskekysten er vanligere enn mange kanskje er klar over. Foto: Bidrag til Dugnad for havet
Legg igjen en kommentar