Afrikas mineralrikdom kan bli nøkkelen til en rettferdig energiomstilling

Afrikas mineraler er avgjørende for den globale energiomstillingen, men uten målrettet handling kan lokalbefolkningen bli stående uten gevinst.

Afrikas mineralrikdom er avgjørende for den globale energiomstilling, men historisk utnyttelse truer med å gjenta seg dersom lokalbefolkningen ikke høster gevinstene, melder World Economic Forum.

En ny studie fra Verdensbanken viser både de miljømessige og sosiale kostnadene ved at rikdommen forsvinner andre steder, og skisserer seks konkrete veier for å sikre at ressursene gir millioner av arbeidsplasser for unge afrikanere de neste ti årene.

Kontinentet sitter på 75 prosent av verdens kobolt, 68 prosent av mangan og 59 prosent av grafitt, men uten målrettet handling kan utvinning fortsette å omgå lokaløkonomiene og øke ulikheten.

Grønne mineraler

Over 360 millioner unge afrikanere kommer inn i arbeidsstyrken det neste tiåret, og uten tiltak risikerer mer enn halvparten å stå utenfor arbeidslivet, til tross for at de sitter på mineralene som trengs for å drive den grønne teknologien i det 21. århundre.

Verdensbankens studie, som omfatter Øst- og Sør-Afrika med fokus på Burundi, Kongo-Kinshasa, Malawi, Sør-Afrika og Zambia, advarer om at energiomstillingen kan bli nok en bølge av utvinning uten reell transformasjon.

Kritiske fallgruver

Studien advarer også mot kritiske fallgruver: miljø- og sosiale kostnader, ubalanse mellom storindustri og småskala-gruver, verdikjede-hull, ferdighetsmangel og systematisk ekskludering.

«Afrikas ressurser må ikke bare drive en grønn fremtid – de må bygge en rettferdig fremtid. Det er på tide å vise at klima og rettferdighet kan gå hånd i hånd», sier Verdensbanken.

Seks strategier

Studien peker på seks strategier for å omdanne mineralrikdom til arbeidsplasser:

1. Lokalsamfunnets stemme: Juridiske rammer som sikrer innflytelse over arbeidsplasser, opplæring og fordeler.
2. Strategiske investeringer: Infrastruktur for fornybar energi, transport og industrisoner som gagner både gruver og lokalsamfunn.
3. Inkluderende opplæring: Teknisk trening tilpasset industribehov, med særlig fokus på kvinner, ungdom og minoriteter.
4. Formalisering av småskala-gruver: Tilrettelegging for lisensiering, markedstilgang og støtte til artisanal mining, inkludert kjønnsinkluderende tiltak.
5. Styrket forvaltning: Kapasitetsbygging, uavhengig overvåkning og transparens om kontrakter og inntekter.
6. Lokale innholdsstrategier: Oppfordring til å kjøpe fra lokale leverandører, med målrettet støtte til kvinner og marginaliserte grupper.

Gruvearbeid i ørken. Illustrasjonsfoto: Pablo Ramon/Pexels