Antallet ATV-er i Norge har doblet seg på ti år. Nå ser myndighetene varige skader i myr, skog og fjell.
Sårbar natur blir stadig mer skadet av økende motorferdsel. Nå tar Miljødirektoratet i bruk kunstig intelligens for å få bedre oversikt over utviklingen.
Miljødirektoratet advarer mot økende skader på naturen fra motorferdsel på barmark, særlig fra ATV-er. De tar nå i bruk kunstig intelligens for å kartlegge kjøreskader og styrke tilsynet.
Motorferdsel kan gi varige naturendringer, og aktsomhetsplikten gjelder alltid – også ved tillatelse.
– Vi ser at motorferdsel på barmark gir flere og mer alvorlige naturødeleggelser enn før. Derfor tar vi nå i bruk kunstig intelligens for å kartlegge og overvåke kjøreskader over hele landet. Vi må handle raskt og målrettet før mer uerstattelig natur går tapt, sier avdelingsdirektør ved Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet, Ivar Myklebust, i en pressemelding.
– Ulovlig kjøring
Antallet registrerte ATV-er i Norge har mer enn doblet seg på ti år. I 2024 var det registrert 103.987 ATV-er, mot 44.774 i 2014.
Statens naturoppsyn (SNO) ser et økende antall ødeleggende spor etter ferdsel med ATV, motorsykler, bobiler og andre kjøretøy i utmark, områder utenfor dyrket mark, som skog, fjell og myr. Sporene er ofte knyttet til jakt, turisme og friluftsliv.
– Folkene våre i felt melder om kjøreskader i stadig flere områder. Skadene oppstår både ved lovlig og ulovlig kjøring. Antallet politimeldinger for ulovlig kjøring har økt markant de siste ti årene, og vi har blant annet registrert bobiler, biler og motorsykler som har kjørt inn i utmark for å slå leir, sier avdelingsdirektør i SNO, Morten Kjørstad.
– Begrense skadeomfanget
Miljødirektoratet har startet et prosjekt der kunstig intelligens brukes til å analysere kjørespor fra fly- og dronebilder. Teknologien skal bidra til å avdekke skader, følge utviklingen og sette inn tiltak.
– Utviklingen innen motorferdsel bidrar til at stadig flere naturområder blir tilgjengelige. Heldigvis har vi også teknologi som kan hjelpe oss til å sette inn tiltak for å begrense skadeomfanget. Vi vil derfor aktivt bruke kunstig intelligens til å avdekke kjøreskader, slik at Statens naturoppsyn raskt kan rykke ut, jobbe forebyggende og melde ulovlige forhold, sier Myklebust.
Motorferdsel kan skade vegetasjonen og terrenget og sette varige spor. I våte områder kan kjørespor utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen.
– Når kjørespor blir til bekker og myrer blir drenert, snakker vi ikke lenger om midlertidige inngrep, vi snakker om varige endringer i naturen. Vi må ta inn over oss at naturen har begrenset evne til å reparere seg selv, og handle deretter, sier Myklebust.
– Må skjerpe oss
SNO har de siste årene registrert flere naturområder sterkt preget av motorferdsel, særlig under turisme og jakt. Kjørstad oppfordrer publikum til å tipse om mistenkelige spor via Miljødirektoratets tipstjeneste.
– Ser du kjørespor ute i marka, må du gjerne tipse oss. Da vil våre ansatte i SNO undersøke og følge opp saken nærmere. Publikum kan være avgjørende for at vi raskt kommer til stedet og får dokumentert skadene, sier han.
– Vi må skjerpe oss. Sporene vi setter i dag, blir arven vi gir videre. Vi må sørge for at den arven ikke blir ødelagt, avslutter Myklebust.
Motorferdsel på barmark kan skade vegetasjonen og sette varige spor. I våte område kan kjørespor utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen. Foto: Statens naturoppsyn
Legg igjen en kommentar