Å la plenen gro litt lenger kan hjelpe truede bier, ifølge forskerne. Nå vil NIBIO spre kunnskap om pollinatorenes betydning.
Én av tre norske biearter står på rødlista. Nå håper forskere at mer kunnskap om pollinatorene skal bidra til å snu utviklingen. På Verdens biedag 20. mai lanserte Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) et nytt hefte som skal gjøre det enklere å kjenne igjen pollinerende insekter – og forstå hvordan vi kan hjelpe dem.
De 211 bieartene som finnes i Norge spiller en avgjørende rolle for frukt- og bærproduksjon, men nesten en tredel av artene er rødlistet, og 18 prosent regnes som truet.
Pollinatorene er langt flere enn bare bier. Blomsterfluer, sommerfugler og biller bidrar hver dag til å holde liv i grønne områder og økosystemer. Blomsterfluene gjør også nytte i landbruket fordi larvene spiser bladlus, som er et viktig skadedyr.
– Insektene tilhører en enorm gruppe med over én million kjente arter. Her i Norge er det registrert 17 000 insektarter, men det reelle mangfoldet er trolig langt høyere. Man antar at så mye som 90 prosent av verdens insektarter fremdeles ikke er beskrevet, forteller NIBIO-forsker Jørund Johansen i en pressemelding.
– Store og hårete
Nye studier viser også at nattsvermere kan være langt viktigere pollinatorer enn tidligere antatt.
– Nye studier med kamerafeller om natta har vist at nattsvermerne kan stå for en stor andel av blomsterbesøkene på for eksempel rødkløver. Mange av dem er også store og hårete, og kan ta med seg mye pollen i løpet av et besøk, forteller Johansen.
35 av bieartene i Norge er humler, og mange av dem trives godt i kjølig klima. Andre bier er svært spesialiserte og avhengige av bestemte planter. Blåklokkebia er for eksempel avhengig av blåklokke, mens lushatthumla nesten bare besøker tyrihjelm.
Den største trusselen mot biene er tap av leveområder som følge av utbygging, oppdyrking og gjengroing.
– Tiltak som privatpersoner gjør kan virke små i det store bildet, men dersom mange bidrar lokalt, vil det utvilsomt hjelpe lokale bestander, sier Johansen.
Billene er kanskje ikke de mest kjente pollinatorene, men mye tyder på at de er de eldste. Foto: NIBIO
– Forenklet identifiseringsnøkkel
Forskerne anbefaler blant annet å la plenen gro lenger, plante regionale blomsterarter og bevare gamle trær. Insekthotell og humlekasser kan også hjelpe pollinatorene i byer og tettbygde områder.
Det nye heftet fra NIBIO inneholder en forenklet identifiseringsnøkkel og oversikt over norske humlearter.
– Vi går nærmere inn på biene spesielt. I tillegg presenterer vi en forenklet identifiseringsnøkkel. Den kan hjelpe leserne med å finne ut hvilket pollinerende insekt de har funnet, forklarer NIBIO-forsker Silje Maria Midthjell Høydal i samme melding.
Da er det bare å la humla, eller bia, suse.
De norske bieartene utgjør under en prosent av det totale artsmangfoldet av bier i verden. Foto: NIBIO
Legg igjen en kommentar