Bladlus truer salatavlinger – en varsellampe for norsk matberedskap

Bladlus og andre skadegjørere skaper økende problemer i norsk salatproduksjon, mens viktige plantevernmidler forsvinner fra markedet.

Skadegjørere som bladlus skaper økende problemer for norske salatprodusenter, samtidig som flere viktige plantevernmidler har forsvunnet fra markedet. Resultatet er et mer sårbart jordbruk med færre verktøy til å beskytte avlingene. En ny rapport fra NIBIO advarer om at utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for norsk matberedskap dersom det ikke raskt utvikles gode alternativer.

Forskingssjef Ingeborg Klingen ved NIBIO peker på at situasjonen allerede merkes ute i åkrene.

– Vi får tilbakemeldinger fra salatdyrkere og andre som frykter for avlingen når skadegjørerne sprer seg utover sommeren, og de ikke lenger har tilgang til plantevernmiddelet de tidligere kunne bruke, sier forskingssjef Ingeborg Klingen ved NIBIO i en pressemelding.

Hun viser til at målet om redusert bruk av kjemiske midler ikke følges av tilstrekkelige alternativer.

– Vi har et mål om å redusere bruken av kjemiske midler, men vi mangler fremdeles gode nok løsninger innen integrert plantevern (IPV) som kan erstatte dem. Det blir veldig tydelig i situasjoner som denne, sier Klingen.

Rapporten viser at avlingstap i enkelte kulturer kan komme opp i 50 til 80 prosent uten effektive tiltak.

– Dette viser hvor sårbart systemet er. Når vi mangler tiltak mot konkrete skadegjørere, får det direkte konsekvenser for avling, økonomi og matberedskap, sier Klingen.

Bladlus er bare en av mange skadegjørere som kan true norsk matproduksjon og beredskap. Foto: NIBIO

– Nye metoder

Samtidig er utviklingen krevende: færre praktiske verktøy, og i noen tilfeller økt bruk av kjemiske midler.

– Det er fortsatt for få praktisk brukbare IPV-verktøy for dyrkerne. Samtidig ser vi at bruken av enkelte kjemiske midler øker, ikke går ned.

Rapporten etterlyser raskere utvikling av nye løsninger og bedre regelverk.

– Vi må utvikle nye metoder som kan erstatte kjemiske midler. Det handler både om plantevernprodukter med lav risiko, teknologi og bedre forståelse av samspillet mellom planter, skadegjører og miljø. Når det gjelder tilgang til plantevernmidler med lav risiko har norske bønder færre å velge mellom enn kolleger ellers i Europa, sier Klingen.

Hun understreker at dette er et systemproblem.

– Dette handler om systemet som helhet. Mangelen på verktøy er ikke avgrenset til ett skadeinsekt eller én kultur.

– Sikre matproduksjonen

Samtidig finnes det lyspunkter innen norsk agritech.

– Norske aktører har vært dyktige på å utvikle teknologi som både brukes nasjonalt og eksporteres. Dette viser at det er mulig å få til innovasjon på området, sier Klingen.

Balansen mellom miljøhensyn og matproduksjon blir stadig vanskeligere.

– Vi står i en krevende balanse: Vi skal redusere kjemikaliebruken, men samtidig sikre matproduksjonen. Da er vi helt avhengige av å utvikle fungerende alternativer, sier Klingen.

Hun avslutter med en klar advarsel.

– Dette viser hvor viktig det er å styrke forskning, utvikling og samarbeid mellom forskere, rådgivere og næring. Ellers risikerer vi flere slike «hull» i plantevernet fremover, avslutter hun.

Foto: NIBIO

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *