Klimatoppmøtet COP30 samler verdens ledere i Brasil, men internasjonale konflikter og svekket klimavilje truer hele samarbeidet.
Når verdens ledere samles i Brasil til høsten for det 30. klimatoppmøtet i regi av FN, COP30, skjer det i en tid preget av dyp internasjonal uro.
Forhandlingene om klimaløsninger møter i økende grad motstand fra krigsførende stater, svekket internasjonalt samarbeid og fremveksten av høyrepopulistiske krefter som ønsker å svekke miljøregelverk.
USA har trukket seg ut av Parisavtalen, som siden 2015 har vært bærebjelken i det globale klimaarbeidet.
Klima og internasjonal sikkerhet
Avtalen forplikter landene til å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader, helst under 1,5. At en av verdens største utslippsnasjoner nå står utenfor, svekker troverdigheten til avtalen, og selve gjennomføringskraften i internasjonal klimapolitikk.
Samtidig er geopolitiske spenninger med på å destabilisere samarbeidet. Israels bombeangrep på Iran, et av verdens viktigste oljeproduserende land, illustrerer hvor tett klima og internasjonal sikkerhet henger sammen.
EU, som lenge har vært en forkjemper for ambisiøs klimapolitikk, møter nå motstand fra egne medlemsland og politiske bevegelser som vil reversere klima- og miljøreguleringene.
En stresstest
I tillegg ser vi at flere av verdens største utslippsland er styrt av autoritære regimer, mens andre demokratiske stater glir mot høyrepopulisme. Dette gjør internasjonale forhandlinger vanskeligere, særlig når felles virkelighetsforståelse og tillit er svekket.
COP30 er ikke bare et nytt møte. Det er en stresstest for hele det multilaterale klimasamarbeidet.
Spørsmålet er hva landene er villige til å forplikte seg til, og om verdenssamfunnet fortsatt evner å samhandle i en tid der kortsiktig nasjonalpolitikk trumfer globalt ansvar.
Illustrasjonsfoto: Freepik
Legg igjen en kommentar