COP30 har åpnet med sterke advarsler fra FN og Brasils president, og Norge satser milliarder på regnskog og internasjonalt samarbeid. Dette er de viktigste nyhetene fra toppmøtet denne uken.
Klimatoppmøtet COP30 i Belém, Brasil, har samlet verdens ledere for å diskutere hvordan målene i Paris-avtalen skal nås. Alvorlige advarsler, store økonomiske løfter og et tydelig fokus på regnskog, naturbaserte løsninger og klimafinansiering preger årets forhandlinger.
Når verdens ledere samles ved inngangen til Amazonas i Belém, blir det klart at klimakrisen ikke venter.
– Dette er et moralsk nederlag, og dødelig uaktsomhet. Vi kan velge å lede, eller å bli ledet til ruin, sa FNs generalsekretær António Guterres under åpningen av toppmøtet torsdag.
Han erkjente at verden ikke har klart å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, men understreket at skadene fortsatt kan begrenses dersom innsatsen trappes opp.
– Dømmer framtidige generasjoner
Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva advarte om at vinduet for å unngå katastrofale klimaendringer raskt lukker seg.
– «Ekstremistiske krefter» dømmer framtidige generasjoner til å leve i en verden med et klima som vil være endret for alltid, sa Lula.
Han beskyldte også disse kreftene for å fabrikkere falske nyheter og lyve om klimaendringer for å oppnå fordeler i valg.
– Kan ikke vente
Norge markerer seg tydelig på toppmøtet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte til NTB at «det er viktig å støtte internasjonalt samarbeid i en tid der det møter motgang».
Samtidig kunngjorde Støre at Norge vil gi opptil 30 milliarder kroner i lån til Tropical Forests Forever Facility (TFFF), et nytt fond for bevaring av regnskogen i Brasil.
– Å stoppe avskogingen er helt avgjørende for å begrense klimaendringene og tapet av natur. Verdens regnskoger kan ikke vente, sa han i en uttalelse.
Lånet skal gradvis utbetales over ti år, og gir Brasil sikker finansiering for å bevare skogene.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva. Foto: Ricardo Stuckert / PR
1,3 billioner dollar årlig
Klimafinansiering står høyt på agendaen. Flere utviklingsland melder at finansieringen ikke følger opp behovet for tilpasning eller dekning av tap og skader, ifølge Al Jazeera.
– De rike landene må leve opp til sine forpliktelser og finansiere tilpasning i lavinntektsland. Dette er helt avgjørende for at verden skal kunne håndtere klimakrisen på en rettferdig måte, sier Indias klimaminister Bhupender Yadav til Times of India.
FN‐organisasjonen FAO advarer om at manglende finansiering i mat- og landbrukssystemer undergraver muligheten til å finne klimaløsninger.
Et av de mest ambisiøse målene som diskuteres, er å mobilisere minst 1,3 billioner dollar per år til utviklingsland innen 2035, slik det fremgår av «Baku to Belém Roadmap» presentert på COP30.
Mekanismer under press
Samtidig er mekanismer for tap og skade, «Loss & Damage», under press. Selv om tall og konkrete ordninger fortsatt skaper strid, øker forventningene om at rike land dekker kostnader for skader enkelte land ikke selv har ansvar for.
For Norge og Skandinavia betyr dette at myndigheter og næringsliv må følge med, både når det gjelder finansielle forpliktelser og muligheten til å delta som koordinator eller partner i slike ordninger.
Europeiske land har klargjort at de ønsker høyere ambisjon på utslippskutt, mer tilpasning og økt klimafinansiering. Samtidig kritiseres EU for å ha gått tilbake på enkelte mål, blant annet ved å gi fleksibilitet i bruk av karbonkreditter, noe som svekker tydeligheten i klimamålene.
Utslippsreduksjon og klimatilpasning
Forhandlingene preges også av fravær og politisk spenning. USA sender ikke høytstående representanter, men kan fortsatt delta via forhandlere under møtet. Flere europeiske kilder forteller at EU har forberedt seg på flere scenarier, inkludert at USA aktivt forsøker å blokkere nye klimaavtaler, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
COP30 har også satt natur og økosystemer i sentrum. FN og vertsnasjonen Brasil fremhever at restaurering av skoger og beskyttelse av biologisk mangfold er avgjørende for å redusere utslipp og tilpasse samfunn til klimaendringer.
Dette gir Norge og Skandinavia en mulighet til å bidra med erfaringer innen bærekraftig forvaltning, naturbaserte løsninger og teknologi for lavutslippssamfunn.
Mens ekstremistiske krefter og politiske splittelser truer, viser investeringer i regnskog og internasjonalt samarbeid at det fortsatt finnes håp, dersom verdens ledere våger å handle i tide.
Foto: Rafa Neddermeyer / COP30 Brazil Amazon / PR
Legg igjen en kommentar