Kraftige regnskyll og tørke ødelegger store deler av avlingen til cempasúchil, blomsten som hvert år farger Mexico oransje på Halloween.
Når november nærmer seg, dekkes Mexico av et oransje teppe av cempasúchil, blomsten som lyser opp alt fra kirkegårder til bygatealtre under feiringen av De dødes dag. Men for bøndene som dyrker den ikoniske «de dødes blomst», truer klimaendringer nå både avlingene og en århundregammel tradisjon.
I Xochimilco, sør i Mexico by, har Lucia Ortíz og familien hennes dyrket cempasúchil i tre tiår. Hver sommer planter de frøene i det gamle kanalsystemet som stammer fra aztekerne.
Men de siste årene har været blitt stadig mer uberegnelig. Kraftige regnskyll, langvarig tørke og flom har ødelagt store deler av avlingene.
– Plantene dør
I år mistet mange produsenter opptil halvparten av blomstene sine.
– Vi har hatt år der vi nesten ikke klarte å dyrke noe. Når røttene råtner og plantene dør, mister vi alt, sier Ortíz, ifølge nyhetsbyrået AP.
Den sterke oransje blomsten er et symbolsk bindeledd mellom de levende og de døde, og en viktig inntektskilde for tusenvis av familier. Næringsorganisasjoner anslår at produksjonen kan gi bøndene nær tre millioner dollar neste år, men uten tilpasning til et endret klima står både levebrød og kulturarv i fare.
– Våre forfedres sjeler
For å redde planten og mangfoldet i den, har forskere opprettet et frøbankprosjekt i Xochimilco. Der lagres over 20 varianter av den meksikanske ringblomsten, inkludert gamle, lokale sorter som tåler både tørke og skadedyr bedre enn de moderne hybridene mange bønder nå bruker.
– De opprinnelige frøene har utviklet seg i mange ulike miljøer og har en genetisk robusthet som de amerikanske hybridene mangler, forklarer biolog Clara Soto Cortés, som leder prosjektet.
Men for mange bønder kommer hjelpen for sent. De har ikke råd til å bygge drivhus eller kjøpe nye frø, og noen vurderer å gi opp helt. Likevel holder mange fast ved tradisjonen. Ikke bare for økonomiens skyld, men for det de ser på som en åndelig plikt.
– Disse blomstene leder våre forfedres sjeler hjem. Vi kan ikke la dem forsvinne, sier dyrker Carlos Jiménez.
Foto: Foco Gasheta/Pexels
Legg igjen en kommentar