Maten du kjøper i butikken ser uskyldig ut, men bak frukthyllene skjuler det seg store utslipp. Nå vokser interessen for mer klimavennlige alternativer.
Klimapåvirkningen fra maten vi spiser starter lenge før den havner på kjøkkenbenken. Et enkelt eple i fruktskålen gjør ingen skade i seg selv, men veien dit, fra frukthage til butikk, krever land, vann, energi, innhøsting, prosessering, emballering, transport og kjøling. Hver av disse leddene slipper ut klimagasser.
Ifølge EDGAR FOOD-databasen står det globale matsystemet for rundt en tredjedel av verdens menneskeskapte utslipp.
Samtidig forsvinner enorme mengder mat før den i det hele tatt havner på middagsbordet. Det amerikanske landbruksdepartementet anslår at omtrent en tredjedel av all mat i USA aldri blir spist.
– Stort spenn
Noe blir ikke høstet, noe kastes fordi det er for stort, lite eller skjevt, og noe går tapt under transport. Nettopp derfor ser stadig flere forbrukere etter alternativer som gir mindre svinn og lavere klimaavtrykk, fra bondens marked til tjenester som leverer «uperfekt» frukt og grønt.
– Det finnes et stort spenn av muligheter for å kjøpe mat, sier Julia Van Soelen Kim, rådgiver ved University of California Cooperative Extension, ifølge nyhetsbyrået AP.
En av de mest etablerte modellene er Community Supported Agriculture (CSA), hvor forbrukere betaler lokale bønder på forhånd og henter en ukentlig kasse med sesongens grønnsaker.
– Mindre drivstoff
Professor emerita Jane Kolodinsky har handlet på denne måten i 30 år. Siden maten dyrkes lokalt, kreves mindre transport, mindre kjøling og mindre emballasje.
– Når de er lokale, reiser de kortere distanser, så mindre drivstoff, sier Van Soelen Kim.
Å handle sesongbasert krever riktignok fleksibilitet. I stedet for å spise det samme året rundt, må forbrukere følge sesongene: epler og pærer om høsten, kiwi og steinfrukt senere på året. I kaldere områder finnes fortsatt lokal mat, men gjerne tørket, frosset eller hermetisert.
Bondens marked
Bondens marked er et av de eldste alternative matsystemene. Produktene har ofte lavere klimaavtrykk og langt mindre emballasje, og kundene er mer tolerante for «skjeve» og ujevne grønnsaker.
Tjenester som Misfits Market og Imperfect Produce har også vokst i popularitet. De plukker opp grønnsaker som butikkene avviser, enten fordi de er for små, skjeve eller har feil etikett.
Rådet fra forskerne er å spise sesongbasert, spise lokalt, og velge minst mulig emballasje. Da står du sterkere i kampen mot maten som varmer opp planeten.
Illustrasjonsfoto: Wendy Wei/Pexels
Legg igjen en kommentar