Eksport av 10.000 kilo antilope-horn vekker sterke reaksjoner globalt

CITES har vedtatt å åpne for internasjonal handel med saiga-horn. Naturvernorganisasjoner frykter at beslutningen kan utløse en ny bølge av ulovlig handel og presse den sårbare arten tilbake mot utryddelse.

På årets møte i Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES CoP20) vedtok medlemslandene å åpne for internasjonal handel med horn fra saiga-antilopen. Saigaen, en sårbar antilope-art kjent for sitt karakteristiske hode og krokete nese, står nå overfor økt risiko etter at CITES åpnet for internasjonal handel med horn.

CITES har vedtatt en kvote som tillater eksport av inntil 10.000 kilo saiga-horn per år fra Kasakhstan i tre år, før kvoten skal vurderes på nytt. Ifølge Wildlife Conservation Society (WCS) tilsvarer dette minst 25.000 hanner saiga hvert år, ettersom det kreves mange individer for å produsere så mye horn.

CITES og Kasakhstan begrunner beslutningen med at saiga-bestanden har økt kraftig de siste årene, og at en begrenset og regulert handel derfor kan være bærekraftig. Myndighetene peker også på økonomiske fordeler og muligheten for inntekter fra tradisjonell medisin som argument for å åpne eksporten

Ifølge WCS kan åpningen av handelen utløse en ny bølge av etterspørsel etter horn fra den allerede sårbare arten.

– Saigaens imponerende comeback kan settes i fare av forslaget på CITES CoP20, som vil tillate internasjonal kommersiell handel med saiga-horn fra Kasakhstan. Mongolias saiga-bestand har økt takket være mange års samarbeid, men den mongolske underarten er fortsatt truet, sier Dr. Justine Shanti Alexander, Wildlife Conservation Society Mongolia Country Director, i en pressemelding.

– Handelsdrevet press

Saiga-antilopen har vært et symbol på både dramatisk tilbakegang og bemerkelsesverdig gjenoppbygging. Populasjonene i Kasakhstan har de siste årene vist klar bedring etter omfattende bevaringsarbeid. Samtidig er bestandene i Mongolia langt mer utsatte.

I en uttalelse publisert av WCS advarer organisasjonen mot at enhver økning i markedstilgang kan føre til at kriminelle nettverk igjen retter seg mot arten. De peker på at ulovlig handel historisk har vært en hovedårsak til saigaens nær kollaps.

– Ethvert tiltak som øker den internasjonale etterspørselen etter saiga-horn – lovlig eller ulovlig – vil sette disse skjøre framskrittene i fare. Vi oppfordrer CITES-landene til å avvise alle forslag som kan gjenopplive handelsdrevet press, forteller Alexander.

Ringvirkninger for hele økosystemet

Forskere løfter også røde flagg. Saiga-eksperter uttaler at vedtaket kan «rulle tilbake ti år med bevaringsfremgang».

De viser til at populasjonene fortsatt mangler robusthet, og at variasjoner i klima, sykdomsutbrudd og press fra utbygging gjør arten særlig sårbar. De mener CITES-vedtaket undervurderer risikoen og overvurderer nasjonenes evne til å regulere handelen strengt nok.

For naturen og artsmangfoldet kan endringen bli et alvorlig tilbakeslag. Saigaen er en nøkkelart i steppeøkosystemene i Sentral-Asia, og dens bevegelsesmønstre bidrar til å opprettholde økologisk balanse. Dersom populasjonene svekkes igjen, kan det gi ringvirkninger for hele økosystemet.

Flere organisasjoner ber nå CITES om å revurdere beslutningen, eller innføre betraktelig strengere kontrollmekanismer. I kampen om truede arter er selv små politiske justeringer nok til å tippe vektskålen, og saiga-antilopen risikerer å bli et nytt eksempel på hvordan sårbare arter fremdeles lever farlig i møte med internasjonale markeder.

Saiga-antilope besøker et vannhull i Russland. Foto: Magda Ehlers//Pexels

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *