Én milliard dollar brukt på militæret skaper rundt 11.200 jobber. Den samme summen kunne gitt 16.800 jobber i fornybar energi, eller over 26.000 i utdanning.
Når verden går inn i 2026, ber FNs generalsekretær António Guterres verdens ledere om å ta et grunnleggende valg: satse på mennesker og planeten, eller fortsette å investere i ødeleggelse.
I sin nyttårstale advarer han mot en verden preget av «kaos og usikkerhet», der militær opprustning skyver både klima og menneskelig utvikling i bakgrunnen.
Tallene Guterres viser til er oppsiktsvekkende. Globalt militærforbruk nådde 2,7 billioner dollar i fjor, og er ventet å mer enn dobles til 6,6 billioner dollar innen 2035. Samtidig vokser humanitære kriser, klimakonsekvenser og politiske spenninger.
– Ett faktum taler høyere enn ord: Verden har ressursene som trengs for å løfte liv, helbrede planeten og sikre en framtid preget av fred og rettferdighet, sier Guterres, ifølge Euronews.
Dobbelt så høye klimagassutslipp
En FN-rapport lansert i høst, The true cost of peace, viser den dramatiske ubalansen i verdens pengebruk. Bare 15 prosent av dagens militærutgifter ville vært nok til å dekke de årlige kostnadene for klimatilpasning i utviklingsland. Rapporten peker også på at hver dollar brukt på militæret gir mer enn dobbelt så høye klimagassutslipp som en dollar investert i sivile sektorer.
Sysselsettingseffekten er også tydelig. Én milliard dollar brukt på militæret skaper rundt 11.200 jobber. Den samme summen kan skape 16.800 jobber i fornybar energi, 26.700 i utdanning eller 17.200 i helsesektoren. Mindre enn fire prosent av verdens militærbudsjett kunne utryddet sult globalt innen 2030.
Krig er samtidig en betydelig, men ofte skjult, klimaversting. Ifølge forskningsmiljøer står militær aktivitet for rundt 5,5 prosent av verdens samlede utslipp. Israel–Gaza-krigen alene skal ha sluppet ut over 32 millioner tonn CO₂ på bare 15 måneder.
– Militære utslipp forblir skjult
Likevel er militære utslipp i stor grad unntatt fra rapporteringskrav i internasjonale klimaavtaler. EU rapporterer ikke rundt 82 prosent av sine militære utslipp, samtidig som forsvarsbudsjettene øker kraftig.
– Europa kan ikke hevde å være en klimaleder så lenge militære utslipp forblir skjult, sier forsker Soroush Abolfathi.
Krigens klimakostnader reiser også nye krav om ansvar. Russlands invasjon av Ukraina har alene ført til utslipp tilsvarende flere sentraleuropeiske land til sammen. Nå øker presset for det som kan bli verdens første klimareparasjoner etter krig, et mulig veiskille i global klimapolitikk.
Foto: UN Photo/Rick Bajornas
Legg igjen en kommentar