Naturens tilbakegang skjer raskere enn noen gang i menneskets historie.
Naturens tilbakegang er uten sidestykke i menneskets historie, og utryddelsen av arter går stadig raskere. Det slår FNs naturpanel Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) fast i sin mest omfattende globale rapport noensinne.
Ifølge rapporten er rundt én million dyre- og plantearter nå truet av utryddelse, mange innen få tiår. Over 40 prosent av amfibier, en tredel av korallrevene og mer enn en tredel av alle marine pattedyr står i fare. Siden 1900 har den gjennomsnittlige bestanden av stedegne arter i landbaserte økosystemer falt med minst 20 prosent.
– Vi er i ferd med å undergrave selve grunnlaget for økonomi, matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, advarer IPBES-leder Sir Robert Watson.
Naturen på genetisk nivå
Rapporten peker på fem hoveddrivere bak naturtapet: arealendringer på land og i havet, direkte utnyttelse av arter, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Siden 1980 er de globale klimagassutslippene doblet, og den globale temperaturen har økt med minst 0,7 grader.
Klimaendringene påvirker nå naturen helt ned på genetisk nivå.
Tre fjerdedeler av landjorden og to tredeler av havområdene er betydelig endret av menneskelig aktivitet. Over en tredel av verdens landareal og nesten 75 prosent av ferskvannsressursene brukes til jordbruk og husdyrhold. Samtidig har plastforurensningen tidoblet seg siden 1980, og mer enn 400 «dødsoner» er registrert i verdenshavene.
Ikke for sent
Til tross for økt naturvern og politiske tiltak, slår rapporten fast at verden ikke er i rute til å nå verken naturmålene eller bærekraftsmålene. Tapet av biologisk mangfold truer fremgangen for 80 prosent av FNs bærekraftsmål.
Likevel er det ikke for sent, ifølge IPBES. Løsningen krever «transformative endringer», en grunnleggende omstilling av økonomiske, sosiale og teknologiske systemer. Det innebærer blant annet nye forbruksmønstre, reform av finanssystemer og bedre styring av naturressurser.
Naturkrisen er ikke bare en miljøsak. Den er også en utviklingskrise, en sikkerhetskrise, og et moralsk spørsmål om hvilket handlingsrom vi gir kommende generasjoner.
Illustrasjonsfoto: IPBES
Legg igjen en kommentar