Den europeiske union er ikke forberedt på de stadig mer alvorlige klimaendringene og må øke investeringene for å beskytte mennesker og infrastruktur mot flom, skogbranner og hetebølger, advarer EUs uavhengige rådgivere.
Klimaendringene har gjort Europa til verdens raskest oppvarmende kontinent, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Resultatet er hyppigere og mer intense hetebølger, flommer, stormer og kystødeleggelse.
De økonomiske skadene på europeisk infrastruktur og bygninger som følge av ekstremvær og klimaekstremer beløper seg nå til 45 milliarder euro per år, fem ganger høyere enn på 1980-tallet, viser EU-tall. Selv om EU har ambisiøse mål om å kutte klimagassutslipp, hovedårsaken til klimaendringene, har innsatsen for å tilpasse seg det ekstreme været så langt vært mangelfull, ifølge EUs klimavitenskapelige rådgivere, European Scientific Advisory Board on Climate Change.
– Det er mangel på sammenheng, mangel på koordinering og også mangel på budsjett, sier Ottmar Edenhofer, leder for rådgiverpanelet.
3 graders oppvarming
Uten sterkere forberedelser vil ekstremvær ytterligere svekke EUs konkurranseevne, belaste offentlige budsjetter og øke sikkerhetsrisikoen, advarer rådgiverne.
De anbefaler at EU forbereder alle medlemslandene på klimarisiko knyttet til 2,8–3,3 grader oppvarming innen 2100.
Dette bør danne grunnlag for politikk som hjelper både folk og næringsliv å tilpasse seg, for eksempel å unngå bygging i flomutsatte områder, planlegge støtte til bønder rammet av tørke, eller utforme byer slik at folk kan holde seg kjølige under hetebølger.
Varslingssystemer og forsikringsdekning
Gjennomsnittstemperaturen globalt er allerede 1,4 grader høyere enn førindustriell tid. Selv om landenes siste klimaforpliktelser innfris, vil det føre til 2,3–2,5 graders global oppvarming dette århundret, ifølge FN.
Rådgiverne peker også på behovet for å investere i tidligvarslingssystemer og økt forsikringsdekning, for eksempel gjennom gjenforsikring på EU-nivå. Bare en fjerdedel av klimarelaterte økonomiske tap i EU er i dag forsikret.
Kommisjonen vil senere i år foreslå en ny strategi for «klimamotstandsdyktighet», etter blant annet flommen i Slovenia i 2023, der gjenoppbygging utgjorde 11 prosent av landets BNP, og Europas verste skogbrannsesong på rekordnivå i fjor.
Illustrasjonsfoto: Bård Bredesen/Naturarkivet
Legg igjen en kommentar