EU har gjennom 20 år med kvotesystem erfaring lært verden hvordan karbonprising kan redusere utslipp kostnadseffektivt. Nå følger Norge etter med nesten doblet kvoteramme.
Karbonprising blir stadig mer utbredt som et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser og fremme grønn vekst.
EU har gjennom 20 år med erfaring fra sitt kvotesystem (EU ETS) utviklet en egen diplomatisk innsats for å fremme karbonprising globalt.
«European Commission’s Task Force on International Carbon Pricing and Markets Diplomacy» samarbeider nå med over 25 land, blant annet Brasil, Chile, Colombia og Kasakhstan, for å støtte utvikling av høykvalitets karbonmarked og effektive prisingssystemer.
Setter standard globalt
Ny rapport fra arbeidsgruppen og EU Carbon Pricing Study Tour Booklet viser hvordan samarbeid og kunnskapsdeling mellom EU og partnerland bidrar til å utvide karbonprisingen verden over.
Blant høydepunktene det siste året er Brasils lov om et nasjonalt kvotesystem, utvidelsen av Kinas ETS til stål-, sement- og aluminiumssektoren, samt planer om nye systemer i India, Japan og Tyrkia. EU-modellen med robust overvåkning, ambisiøse utslippsmål og reinvestering av inntekter i lavutslippsteknologi fungerer som eksempel for disse landene.
Ifølge arbeidsgruppens erfaringer er seks elementer avgjørende for et velfungerende kvotesystem: pålitelig overvåkning og rapportering, en ambisiøs takbegrensning, prinsippet om at forurenser betaler, fleksibilitet og sikkerhetsmekanismer, bruk av kvoteinntekter til klimateknologi og sosial omstilling, samt integrering i en bredere klimastrategi.
– Sikkerhetsventil
EU viser at slike mekanismer kan redusere utslipp på en kostnadseffektiv måte samtidig som investeringer i grønn teknologi fremmes.
Norge følger denne utviklingen tett. Regjeringen vil nesten doble rammen for kjøp av internasjonale klimakvoter, fra 8,2 milliarder til 15 milliarder kroner, som en sikkerhetsventil for å nå 2030-målet om 55 prosent kutt i CO₂-utslipp.
– For å være helt sikre på at vi faktisk oppfyller forpliktelsen om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, som Norge har meldt inn under Parisavtalen, så foreslår vi nå en ambisjon om at vi skal kjøpe kvoter fram mot 2030 på 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det nærmer seg 2030, og vi må ha en sikkerhetsventil for å være trygge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
EU karbonprising studietur i Brussel og Amsterdam i 2025. Skjermdump: Rapport fra EU-kommisjonen
Legg igjen en kommentar