EU investerer nå tungt i overvåking av verdenshavene. Samtidig varsler USA omfattende kutt i finansieringen av sitt eget havovervåkingssystem.
Målet er å gi forskere og myndigheter bedre kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker havet, og dermed også livet på land.
EU-kommisjonen kunngjorde denne uken investeringspakken OceanEye på 92 millioner euro, tilsvarende rundt 1,1 milliarder kroner. Midlene skal brukes til blant annet undervannsdroner, satellitter og annen teknologi som kan samle inn data fra verdenshavene.
– Dette handler om å bruke vitenskap og god styring for å forstå havet og sikre vår framtid, uttalte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, ifølge nyhetsbyrået AP.
Ekstremvær og korallbleking
Havene dekker rundt 70 prosent av jordens overflate og spiller en avgjørende rolle i klimasystemet. De absorberer store mengder karbondioksid og produserer oksygen, samtidig som de er leveområder for et enormt biologisk mangfold.
Men klimaendringene setter havene under press. Høyere havtemperaturer bidrar til kraftigere stormer, mer ekstremvær og omfattende korallbleking. Samtidig truer overfiske og forurensning mange marine økosystemer.
Mens EU styrker satsingen, planlegger Trump-administrasjonen å kutte kraftig i det amerikanske Ocean Observatories Initiative. Nettverket består av mer enn 900 havsensorer som i over ti år har samlet inn sanntidsdata om havstrømmer, marine økosystemer, klimaendringer og ekstremvær.
USA står i dag for mer enn halvparten av dataene som samles inn gjennom det internasjonale samarbeidet Global Ocean Observing System. Europa bidrar med om lag en fjerdedel.
– Viktig for alle
Ifølge havforskeren Pierre-Yves Le Traon ved Mercator Ocean International er kunnskap avgjørende for å kunne forvalte havet på en bærekraftig måte.
– Vi må være svært aktive i overvåkingen og beskyttelsen av havet. Havet er viktig for alle, både for livet i havet og livet på jorden, sier han.
EU har satt seg som mål å stå for 35 prosent av verdens havovervåking innen 2035. Ambisjonen er å bli verdens ledende leverandør av såkalt «havintelligens», det vil si kunnskap og data som kan brukes av forskere, fiskerinæringen, skipsfarten, beredskapstjenester og myndigheter.
Forskerne understreker at bedre data også er nødvendig for å beskytte biologisk mangfold og restaurere sårbare marine områder før skadene blir irreversible.
Illustrasjonsfoto: Raymond Petrik/Pexels
Legg igjen en kommentar