EU har satt et nytt, ambisiøst klimamål om 90 prosent utslippskutt innen 2040. Spørsmålet er om folkelig støtte og industriens behov kan følge med.
EU-kommisjonen har foreslått å kutte klimagassutslippene med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med nivået i 1990. Målet skal bane vei for klimanøytralitet i 2050, og EU legger vekt på at tiltakene må gå hånd i hånd med industripolitikk, energisikkerhet og konkurransekraft.
– Europeiske borgere føler i økende grad effekten av klimaendringer og forventer at Europa handler, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
– Ambisiøst mål
Satsingen vil kreve en omfattende omlegging av energisystemene, som i dag fortsatt er dominert av fossil energi. I 2023 kom hele 67,4 prosent av EUs energi fra fossile kilder. Samtidig utgjorde fornybar energi under en femtedel.
– Det er et svært ambisiøst mål. Selv om EU er best i klassen, er det ikke gitt at de kommer helt i mål, sier Sverre Alvik, direktør for energiomstilling i DNV, til E24.
Han peker på at folkelig støtte og kostnader kan bli en avgjørende utfordring.
For å gjøre overgangen mer fleksibel åpner EU for bruk av CO₂-fjerning og kjøp av klimakvoter av høy kvalitet utenfor unionen i perioden 2035–2040. Samtidig vil man gi rom for ulik innsats mellom sektorer, slik at kuttene kan tas på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
– Separat strategi
Diskusjonen om EUs nye klimakurs berører også Norge. Alvik mener norsk gass vil ha en særstilling som energisikker og relativt klimavennlig ressurs, mens oljeproduksjonen kan bli langt vanskeligere å forsvare.
– Vi bør lage en separat strategi for gass og for olje. Det er grunn til å tenke nytt rundt satsingen på olje, sier Alvik.
Forslaget er en del av EUs langsiktige strategi for å redusere avhengigheten av fossil energi og styrke overgangen til en grønnere økonomi.
Illustrasjonsfoto: Marco/Pexels
Legg igjen en kommentar