EUs nye karbontoll skal kutte utslipp, men møter kraftig kritikk internasjonalt.
EU har lenge ønsket å være verdens ledende kraft i klimapolitikken. Med innføringen av karbontollen CBAM i 2026 går unionen nå inn i en ny fase, der klimapolitikk og handelspolitikk smelter sammen.
Ordningen, kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), innebærer at importører av varer som stål, sement, aluminium og gjødsel må betale for utslippene som ligger bak produktene. Prisen kobles til EUs kvotemarked, der CO₂-prisen i dag ligger på mellom 70 og 100 euro per tonn.
Målet er å hindre såkalt karbonlekkasje, at produksjon flyttes til land med svakere klimakrav, før varene eksporteres tilbake til Europa. Ved å stille like krav til innenlandske og utenlandske produsenter, ønsker EU å beskytte både klimaet og egen industri.
Men utenfor Europa tolkes tiltaket på en helt annen måte.
Nye handelshindre
For mange land fremstår CBAM som mer enn et klimatiltak. Særlig utviklingsland med utslippsintensiv industri frykter at ordningen vil ramme deres eksport hardt.
Produsenter i Asia, Afrika og Øst-Europa kan få betydelig høyere kostnader når de skal inn på EU-markedet. Dermed risikerer de å tape konkurransekraft i møte med europeiske aktører.
Kina har allerede kritisert ordningen som urettferdig, og advart om mulige mottiltak. Dersom flere land følger EUs eksempel, kan verden stå overfor en ny æra der klimapolitikk blir et verktøy i geopolitisk maktkamp.
Splittelse i Europa
Internt i EU er det også uenighet om karbontollen.
Noen industrigrupper støtter ordningen fordi den beskytter europeiske bedrifter mot billig import produsert med høyere utslipp. Andre frykter økte kostnader og nye forstyrrelser i globale verdikjeder.
Flere land, blant annet Frankrike og Italia, har tatt til orde for unntak for enkelte produkter som gjødsel, av hensyn til landbruket.
Debatten illustrerer en grunnleggende utfordring i EUs grønne omstilling: Hvordan kutte utslipp uten å svekke konkurranseevnen.
«Grønn proteksjonisme»?
Kritikere omtaler nå CBAM som «grønn proteksjonisme», der miljøhensyn brukes som begrunnelse for handelshindringer.
Fra et globalt sør-perspektiv oppleves ordningen som urettferdig. Flere peker på at deres utslippsintensive økonomier er et resultat av historiske forskjeller og manglende tilgang på grønn teknologi.
Samtidig frykter eksperter at tiltaket kan svekke tilliten i internasjonalt klimasamarbeid, dersom det oppfattes som ensidig og straffende.
EU avviser kritikken, og mener ordningen er i tråd med WTO-regler og vil bidra til global utslippsreduksjon.
Ny klimapolitisk virkelighet
CBAM markerer et tydelig skifte i hvordan klimapolitikk brukes internasjonalt. Der man tidligere satset på globale avtaler som Parisavtalen, integreres nå klimahensyn direkte i handelspolitikken.
Spørsmålet er om dette vil fremskynde det grønne skiftet, eller føre til mer konflikt og fragmentering.
Det som er sikkert, er at klima ikke lenger bare handler om miljø. Det handler også om makt, konkurranse og globale handelsstrømmer.
Europeisk industri. Illustrasjonsfoto: Diana/Pexels
Legg igjen en kommentar