En banebrytende uttalelse fra verdens høyeste domstol gir utviklingsland et nytt verktøy i kampen for klimarettferdighet.
En historisk avgjørelse fra FNs øverste domstol gir nå stater mulighet til å saksøke hverandre for klimaendringer, inkludert for historiske utslipp av klimagasser.
Den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i Haag kan få store juridiske og politiske ringvirkninger, spesielt for land som er mest utsatt for klimaendringer.
Domstolen slår fast at stater har et ansvar for å beskytte miljøet, uavhengig av om de er tilknyttet Parisavtalen eller ikke, og at unnlatelse av å kutte utslipp kan være et brudd på internasjonal rett.
– En seier
Initiativet til saken kom i 2019 fra jusstudenter fra lavtliggende stillehavsland som Tonga og Vanuatu, steder hvor klimaendringene allerede har dramatiske konsekvenser.
En av studentene, Siosiua Veikune fra Tonga, var til stede i Haag da avgjørelsen kom.
– Dette er en seier vi tar med stolthet hjem til våre lokalsamfunn, sier han til BBC.
Domstolen avviste argumentet fra land som Storbritannia om at dagens klimaavtaler er tilstrekkelige.
Dommer Yuji Iwasawa presiserte at manglende vilje til å utvikle ambisiøse klimatiltak kan være et løftebrudd under Parisavtalen. Han understreket også at stater kan holdes ansvarlige for klimaødeleggelser, og i noen tilfeller kan dette føre til krav om økonomisk kompensasjon.
Det er spesielt utviklingsland og små øystater som har presset frem saken. Mange føler seg sviktet av rike land som historisk sett har sluppet ut mest, men ikke følger opp løftene sine.
– Rett på rettferdighet
Blant annet vurderer Marshalløyene nå erstatningskrav, og landets klimatilpasning er alene beregnet å koste 9 milliarder dollar.
Domstolen åpnet også for at stater kan holdes ansvarlige for handlingene til selskaper innenfor deres jurisdiksjon, inkludert subsidiering av fossil energi og nye olje- og gasslisenser.
Selv om ICJs uttalelse er rådgivende og ikke rettslig bindende, brukes slike uttalelser ofte i andre rettsinstanser. Klimajurister peker på at dette gir utviklingsland et kraftigere rettslig verktøy for å søke erstatning, og tvinge store utslippsnasjoner til ansvar.
– Dette er et vannskille for klimarettferdighet. Verdenssamfunnet har nå fått bekreftet at de som rammes av klimakatastrofer har rett på rettferdighet og kompensasjon, sier jurist Joie Chowdhury fra CIEL.
Foto: Niklas Jeromin/Pexels
Legg igjen en kommentar