Elbiler, solceller og batterier krever enorme mengder mineraler, men uten reform kan energiomstillingen bli både urettferdig og miljøskadelig, advarer FN.
Den grønne energiomstillingen krever enorme mengder mineraler, men uten omfattende reformer i finans- og gruvesektoren risikerer verden at overgangen blir både urettferdig og miljøskadelig.
Det er hovedbudskapet i en fersk rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) og International Resource Panel.
Ifølge rapporten har global mineralutvinning økt fem ganger siden 1970, og står i dag for rundt halvparten av alt uttak av råmaterialer i verden.
Etterspørselen etter såkalte energiomstillingsmineraler, som litium, kobolt, nikkel, grafitt og sjeldne jordarter, vokser raskt, drevet av utbygging av solkraft, vindkraft, elbiler og batterier. Bare i 2023 økte etterspørselen etter flere av disse mineralene med mellom 8 og 15 prosent. For litium ventes behovet i 2050 å være ni ganger høyere enn verdens samlede produksjon i 2022.
– Miljø og menneskerettigheter
Rapporten slår fast at dagens finansielle systemer, reguleringer og styringsmodeller ikke er rigget for en rettferdig energiomstilling.
Gruvedrift er en kapitalintensiv og risikofylt næring, avhengig av både offentlige og private investeringer gjennom hele verdikjeden, fra leting og drift til nedstengning av gruver. Samtidig er sektoren ofte forbundet med naturødeleggelse, brudd på menneskerettigheter og konflikter med lokalsamfunn.
– Etterspørselen etter mineraler må møtes av en gruveindustri som bidrar til bærekraftig utvikling og respekterer både miljø og menneskerettigheter. Ansvarlig gruvedrift må bli normen, ikke unntaket, sier Janez Potočnik, leder i International Resource Panel, i en pressemelding.
En spørreundersøkelse blant store gruveselskaper viser at miljøkrav oppfattes som kostbare, men at de fleste anslår at strengere standarder vil øke driftskostnadene med mindre enn 25 prosent.
450 milliarder
Samtidig mener mange at tydelig rapportering på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) kan tiltrekke nye investorer. Dette gir finanssektoren en nøkkelrolle i å presse frem bedre praksis.
Rapporten peker også på sirkulær økonomi som et viktig virkemiddel. Økt resirkulering, bedre produktdesign og investeringer i gjenvinningsinfrastruktur kan redusere behovet for nye uttak. Likevel vil investeringene bli enorme. Det internasjonale energibyrået anslår at verden må investere opptil 450 milliarder dollar i energiomstillingsmineraler innen 2030 for å nå netto null i 2050.
Blant anbefalingene er strengere bærekraftskrav, bedre sporbarhet i verdikjedene, økonomiske insentiver for ansvarlig gruvedrift, og at lokalsamfunnene som bærer belastningene, også får del i verdiskapingen.
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar