Studier domineres av teknologiske løsninger og individbasert adferd, mens sivilsamfunn, offentlige institusjoner og finansaktører får lite oppmerksomhet.
Ny forskning viser at mye av dagens bærekraftforskning retter seg mot feil aktører når det gjelder å løse klimakrisen og tap av biologisk mangfold.
Studien, publisert i Nature Sustainability, konkluderer med at forskningen i for stor grad fokuserer på privat sektor, kunnskapsproduksjon og individers adferd, mens kritiske aktører får for lite oppmerksomhet.
– Hvis vi virkelig er seriøse med transformativ endring, må vi også undersøke økonomiske strukturer, styringssystemer og rollene til offentlige institusjoner, sivilsamfunn og finansaktører, sier førsteamanuensis Ram Pandit ved The University of Western Australia School of Agriculture and Environment.
– Strukturelle driverne
Studien, som analyserte fire millioner vitenskapelige publikasjoner, viser at litteraturen i stor grad fremhever teknologiske løsninger og individbaserte tiltak som resirkulering, mens handlinger som kan transformere økonomiske systemer og styringsstrukturer får langt mindre oppmerksomhet.
– Vi må fokusere på de strukturelle driverne bak miljøødeleggelse, ikke bare på individers adferd. Å takle klimaendringer og tap av biologisk mangfold krever koordinert handling på tvers av institusjoner, markeder og lokalsamfunn, sier Pandit.
– Bedre støtte
Forskerne peker også på at sivilsamfunn, offentlige institusjoner og finansaktører er underrepresentert i forskningen, til tross for at deres beslutninger kan ha store konsekvenser for miljøet. Ifølge studien er det behov for en mer pluralistisk tilnærming til kunnskapsproduksjon og politikkdesign for å oppnå reell transformativ endring.
– Ved å utvide fokus utover teknologiske løsninger og individers adferd, kan bærekraftforskningen bedre støtte de systemiske endringene som trengs for en rettferdig og bærekraftig fremtid der både mennesker og natur kan trives, sier Pandit.
Studien understreker at for å løse miljøkrisene vi står overfor, må forskningen og politikkutformingen i langt større grad involvere alle aktører som kan bidra til reell endring, ikke bare de som enkelt kan måles eller observeres i laboratorier og datamodeller.
Illustrasjonsfoto: Brett Sayles/Pexels
Legg igjen en kommentar