Fra Gaza til Ukraina og videre har konflikter medført død og ødeleggelse, og ødelagt naturressurser som vannsystemer, jordbruksområder og skog. Konsekvensene rammer folks levebrød, driver fordrivelse og bidrar til fortsatt ustabilitet. Effektene kan vedvare lenge etter at kampene er over.
Torsdag i forrige uke sa visestatsminister Francess Piagie Alghali i Sierra Leone følgende til FNs sikkerhetsråd:
– Da skytevåpnene stilnet i 2002 etter et tiår med konflikt, stilnet også våre primærskoger og savanner. Vi var vitne til tap av biologisk mangfold, tvungen migrasjon av dyreliv og forlatt jordbruksland og våtmarker, alle direkte konsekvenser av væpnet konflikt.
Alghali ledet en debatt om miljøpåvirkningen av væpnet konflikt og klimarelaterte sikkerhetsrisikoer, mens Sierra Leone har roterende presidentskap i Sikkerhetsrådet denne måneden.
Flere væpnede konflikter pågår nå globalt enn på noe tidspunkt siden slutten av andre verdenskrig, og to milliarder mennesker, en fjerdedel av verdens befolkning, bor i konfliktområder.
– Øker usikkerhet
Inger Andersen, administrerende direktør i FNs miljøprogram (UNEP), påpeker dette:
– Miljøskader som følge av konflikter fortsetter å presse mennesker inn i sult, sykdom og fordrivelse, og øker dermed usikkerhet, sier Andersen i en pressemelding.
Konflikter fører til forurensning, avfall og ødeleggelse av viktige økosystemer med langsiktige konsekvenser for matsikkerhet, vannforsyning, økonomi og helse. Klimaendringer forsterker spenninger og kan bidra til konflikt, for eksempel om vann eller landressurser.
Andersen fremhever blant annet Gaza, hvor to år med krig har ført til tap av 97 prosent av treavlinger, 95 prosent av busklandskap og over 80 prosent av årlige avlinger.
Hun sier ferskvanns- og marine økosystemer er forurenset av ammunisjon, ubehandlet kloakk og andre former for forurensning.
– Over 61 millioner tonn rusk må nå ryddes, med forsiktighet for å unngå ytterligere forurensning, forteller Andersen.
– Fred og velstand
I Ukraina førte ødeleggelsen av Kakhovka-demningen i juni 2023 til flom over mer enn 600 kvadratkilometer, med betydelig tap av naturlige habitater, plantefellesskap og arter.
Fokus på juridisk rammeverk vektlegges også.
– Prinsippene, forankret i loven om væpnet konflikt, internasjonal miljølov og menneskerettigheter, søker å styrke beskyttelsen av miljøet før, under og etter væpnet konflikt, inkludert i situasjoner med okkupasjon, sier jusprofessor Charles C. Jalloh i samme melding.
Humanitære organisasjoner fremhever behovet for å styrke koblingen mellom humanitær innsats, klimatilpasning og fredsbygging for å fremme sosial sammenheng og varig stabilitet. Andersen legger til at økt investering i klimatilpasning og gjenoppbygging av miljøstyringskapasitet er avgjørende for å redusere fattigdom, sult og bistandsavhengighet.
– Hver brøkdel av en grad teller, og hver grad vi unngår betyr lavere tap for mennesker og økosystemer, og større muligheter for fred og velstand, sier hun.
Medlemmer av en familie som er fordrevet på grunn av tørke og konflikt, hviler utenfor teltet sitt. Illustrasjonfoto: IOM/Raber Aziz
Legg igjen en kommentar