EU-landene reduserte gassforbruket sitt med 15,6 prosent i perioden fra april 2024 til mars 2025, viser en rapport fra Institutt for energiøkonomi og finansanalyse (IEEFA).
Dermed overoppfylte de det tredje frivillige sparemålet i REPowerEU-planen, lansert i 2022 for å gjøre slutt på avhengigheten av russisk fossil energi.
Tallene viser at unionen allerede har kuttet samlet gassbruk med rundt 20 prosent siden 2021, om lag 80 milliarder kubikkmeter (bcm).
Ifølge Europakommisjonens nye veikart for REPowerEU kan energiomstillingen og handlingsplanen for rimelig energi erstatte ytterligere 100 bcm innen 2030. Det tilsvarer 15 bcm i årlig innsparing, og vil dytte det samlede gassbehovet ned til 233 bcm, godt under 275 bcm som ble importert i 2024.
Forkortelsen bcm står for billion cubic metres, som betyr milliarder kubikkmeter, en måleenhet som brukes for å angi store mengder naturgass.
I et scenario fra EUs energiregulator ACER anslås etterspørselen i 2030 til «bare» 190 bcm.
Effektivisering gir gevinst
Fortsetter dagens kurs, kan EUs samlede rør- og LNG-import falle med minst 25 prosent mellom 2024 og 2030, uten nye rørledninger, terminaler eller langvarige importkontrakter.
Det avlaster både klimaet og statsbudsjettene. Mindre import betyr færre utslipp, styrket handelsbalanse og lavere prissårbarhet. Det gir dessuten rom for raskere klimakutt og grønn verdiskaping.
De fleste medlemslandene har bidratt til framgangen, men noen henger etter.
Hellas og Polen økte faktisk gassbruken i 2024 til 2025, og viser at nasjonale tiltak fortsatt må skjerpes. Likevel demonstrerer fellesskapet at energieffektivisering, varmepumper, sol og vind kan levere rask sikkerhetsgevinst. Når gassforbruket faller, blir det også politisk enklere å fase ut de siste leveransene fra Russland.
Grønn industri
For Norge er utviklingen todelt.
Lavere gassetterspørsel i Europa kan presse ned prisene, men reduserer samtidig klimarisikoen i norsk eksportportefølje.
Jo mindre av EUs energibehov som dekkes av fossil gass, desto mer attraktivt blir grønn industri som havvind og hydrogen, markeder norske aktører allerede posisjonerer seg for.
Skal EU nå 2030-målet, må tempoet i utbyggingen av fornybar energi minst opprettholdes. Samtidig må energieffektivisering i bygg og industri forsterkes.
Men april-tallene viser at unionen er i rute. Fortsetter den samme farten, kan Europa ta et historisk skritt bort fra fossil gass, og sende et tydelig globalt signal om at energisikkerhet og klimaomstilling går hånd i hånd.
Gassanlegg i Bulgaria. Foto: Pixabay
Legg igjen en kommentar