Geotermisk energi kan bli en av verdens viktigste kraftkilder, hvis teknologien lykkes. Ny boringsteknologi åpner tilgang til ekstrem varme flere kilometer under bakken.
Geotermisk energi er på vei inn i en ny teknologisk epoke. Ved å hente varme fra stadig dypere og varmere bergarter, jobber forskere og industrien nå med å gjøre jordvarme til en langt større del av verdens energimiks.
Selv om geotermisk energi har vært brukt i tusenvis av år, fra romerske badeanlegg til moderne kraftverk i Italia og USA, står den fortsatt for under 1 prosent av verdens energiproduksjon.
Likevel viser land som Kenya og Island hva som er mulig. Kenya får over 40 prosent av strømmen fra geotermi, mens Island bruker teknologien til både strøm og nesten all oppvarming.
«Fordamper» berg
Nå satser flere land og forskningsmiljøer på det som kalles «next-generation geothermal», systemer som kan hente energi fra flere kilometers dyp, der temperaturen kan overstige 400 grader. Dette åpner for stabil, utslippsfri kraftproduksjon som kan levere energi døgnet rundt.
En sentral utfordring er boring. Å nå så dypt i hard berggrunn er langt mer krevende enn tradisjonell olje- og gassboring. Samtidig utvikles nye metoder, inkludert avansert geofysikk, sensorteknologi og nye boreteknikker som kan redusere kostnader og øke presisjonen.
Forskning ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har spilt en sentral rolle i utviklingen av feltet. Et av de mest banebrytende prosjektene er millimeterbølgeboring, der energi brukes til å «fordampe» berg i stedet for å skjære gjennom det.
Mer tilgjengelig
Teknologien utvikles videre gjennom spin-off-selskaper og samarbeid mellom forskning og næringsliv.
Samtidig ser forskere på nye løsninger som lukkede systemer, superkritiske væsker og materialer som tåler ekstrem varme og trykk. Målet er å gjøre geotermisk energi tilgjengelig i langt flere regioner enn i dag.
Hvis teknologien lykkes, kan geotermisk energi bli en av de viktigste kildene til stabil, fornybar kraft i verden, spesielt i en tid med økende energibehov fra industri og datasentre.
Bjarnarflag geotermiske kraftverk i Mývatn, Island. Foto: Serge Yatunin/iStock
Legg igjen en kommentar