Google i Skien og andre store datasentre tvinger fram en ny strømdebatt. Når anleggene krever strøm i samme størrelsesorden som mindre byer, blir det viktig å vite hvem som betaler for nett og kapasitet.
Strømprisene presses opp i stadig flere deler av USA, og en viktig forklaring er den eksplosive veksten i energikrevende datasentre. Nå lover flere av verdens største teknologiselskaper å betale mer av strømregningen selv, slik at vanlige husholdninger ikke må ta kostnaden.
Problemet er at det i liten grad finnes regler som sikrer at løftene faktisk holdes, melder CNN.
Bakgrunnen er en etterforskning fra tre demokratiske senatorer, som har undersøkt hvordan utbyggingen av datasentre påvirker strømprisene. I svarbrev fra Google, Amazon, Microsoft, Meta, Coreweave, Equinix og Digital Realty hevder selskapene at de vil dekke hele eller deler av energikostnadene knyttet til egne datasentre, og bidra til ny kraftproduksjon og nettutbygging.
I Norge har datasentre blitt en av de mest kraftkrevende næringene, og utbyggingen av store serverparker har satt press på strømnettet i flere regioner. Et av de mest omtalte prosjektene er Googles datasenter i Skien, som i første fase er tildelt 240 megawatt kraftkapasitet. Når slike anlegg krever strøm i samme størrelsesorden som mindre byer, blir spørsmålet hvem som skal betale for nettutbygging og økt kapasitet, og om kostnadene blir skubbet over på vanlige strømbrukere.
Mangel på åpenhet
I USA er presset størst i delstater på østkysten, der manglende kraftutbygging har sammenfalt med en boom i datasentre. I enkelte områder har strømprisene økt med opptil 267 prosent på fem år, ifølge analyser fra Bloomberg News. Dette har gjort datasentre til et politisk betent tema, både av hensyn til strømregninger, kraftsystemets kapasitet og klimautslipp.
Flere selskaper sier de er villige til å plasseres i egne tariffklasser, der de betaler høyere strømpris enn husholdninger og småbedrifter. Likevel mangler detaljene.
En utfordring er mangelen på åpenhet. Avtaler mellom datasentre og kraftselskaper er ofte hemmelige, noe som gjør det vanskelig å vite hva selskapene faktisk betaler. Uten nasjonale regler er det opp til fylkene og kommunene å regulere feltet, og regelverket er fragmentert.
Samtidig ligger Norge i en spesiell situasjon. Vi har mye fornybar kraft, men ikke nødvendigvis nok nett til å distribuere den der den trengs. Kraftnettet er bygget for en annen tid, og mange regioner opplever flaskehalser når både industri, nye datasentre og husholdninger konkurrerer om kapasitet. Det kan føre til høyere strømpriser for vanlige folk, særlig i perioder med stor etterspørsel, fordi kostnaden ved nettforsterkninger ofte blir delt mellom alle som bruker strøm.
Alvor uten garanti
Trump-administrasjonen og Støre-regjeringen har prioritert rask utbygging av datasentre, blant annet for å styrke USAs og Norges posisjon innen kunstig intelligens, til tider på bekostning av lokale hensyn.
Likevel er tonen i ferd med å endre seg i USA. Både Det hvite hus og flere delstater har nylig tatt initiativ for å binde teknologiselskapene til langsiktige kontrakter som sikrer at de betaler for strømmen de trenger. Ifølge energijurister er det et tegn på at problemet endelig tas på alvor, men ingen garanti for at regningen ikke til slutt havner hos vanlige strømkunder.
Debatten om hvem som skal betale for kraften og infrastrukturen, er ikke bare en amerikansk problemstilling. I Norge diskuteres det også om store teknologiselskaper bør bidra mer til å finansiere nettutbygging, eller om de skal få tilgang til billig kraft fordi de bringer arbeidsplasser og teknologisk utvikling til lokalsamfunn. Samtidig er det en bredere klimautfordring. Datasentre er nødvendige for digitalisering og grønn teknologi, men de kan også øke energibruken dramatisk hvis ikke strømmen planlegges og reguleres smartere.
Skisse av Googles planlagte datasenter i Skien. Illustrasjon: Google
Legg igjen en kommentar