Global oppvarming kan gjøre fysisk aktivitet farligere

Nye tall viser at global oppvarming kan gjøre fysisk aktivitet farligere, med potensielt 500.000 ekstra dødsfall årlig innen 2050.

Å ta seg en tur ut for en joggetur eller en spasertur kan bli stadig vanskeligere i takt med at temperaturen på jorda stiger. En ny studie advarer om at varmere klima kan føre til en global økning i fysisk inaktivitet, som kan forårsake hundretusenvis av ekstra for tidlige dødsfall hvert år innen 2050.

Forskere har analysert data fra 156 land mellom 2000 og 2022 og modellert hvordan økende temperaturer kan påvirke fysisk aktivitet fremover. Resultatene viser at hver ekstra måned med en gjennomsnittstemperatur over 27,8 grader celsius kan øke global inaktivitet med 1,5 prosentpoeng.

Økningen er enda høyere, 1,85 prosentpoeng, i lav- og mellominntektsland.

– Stor risikofaktor

Studien, publisert i The Lancet Global Health, forklarer at varme øker blodstrømmen til huden og svetteproduksjonen, noe som belaster hjertet og øker risikoen for dehydrering og opplevd anstrengelse.

– Fysisk inaktivitet er allerede en stor risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, enkelte kreftformer og psykiske helseplager, alle sykdommer som kan redusere levealderen, sier studiens førsteforfatter Christian García-Witulski, ifølge Euronews.

I dag anslås fysisk inaktivitet å stå for rundt fem prosent av alle voksne dødsfall globalt. Rundt en tredjedel av voksne følger ikke Verdens helseorganisasjons anbefaling om minst 150 minutter med moderat eller 75 minutter med høyintensiv aktivitet per uke.

Klimakontrollerte områder

Studien anslår at den økende inaktiviteten som følge av varme kan bidra til cirka 500.000 ekstra for tidlige dødsfall årlig innen 2050, samt tap av produktivitet verdt 2,4–3,7 milliarder dollar. De største økningene forventes i allerede varme områder som Mellom-Amerika, Karibia, østlige deler av Afrika sør for Sahara og ekvatorial Sørøst-Asia. Kvinner kan bli spesielt hardt rammet, da mange mangler tilgang til klimakontrollerte områder for fysisk aktivitet.

Forskerne understreker at fysisk aktivitet bør sees som et klimafølsomt folkehelseproblem, ikke bare et individuelt valg. Byplanlegging kan bidra, gjennom skyggefulle nettverk, reflekterende overflater, vanninstallasjoner og klimabeskyttede offentlige rom. Slike tiltak gir gevinster utover varmekomfort, inkludert bedre søvn, kognitiv ytelse og arbeidsproduktivitet.

Tidligere studier viser også at voksne som går fra inaktive til aktive livsstiler, kan redusere risikoen for tidlig død med 22 prosent. Å gå 7.000 skritt daglig er forbundet med betydelig redusert risiko for alt fra hjertesykdom til demens og kreft.

Illustrasjonsfoto: Kampus Production/Pexels