Globalt klimarisikogap på 223 milliarder dollar

I 2024 kostet klimakatastrofer verden 368 milliarder dollar. 60 prosent av dette var uforsikret. Gapet øker ulikhetene og svekker beredskapen.

I 2024 kostet klima- og værrelaterte katastrofer verden 368 milliarder dollar. Likevel var 223 milliarder av dette uforsikret, ifølge en fersk rapport fra analyseselskapet Aon.

Det enorme beskyttelsesgapet viser at verdens risikohåndtering ikke henger med i takt med de stadig mer alvorlige klimaendringene, skriver The World Economic Forum.

Når flommer, skogbranner og hetebølger rammer, rammes ikke bare bygninger, strømnett og veier. Hele samfunn opplever brudd i forsyningskjeder, stengte fabrikker og tapte arbeidsplasser. I land der forsikringsdekningen er svak, blir gjenoppbyggingen langvarig, og ulikhetene større.

Parametrisk forsikring

Dette gjelder særlig i det globale sør, der sårbare lokalsamfunn ofte står uten økonomiske sikkerhetsnett.

Bare i Sør- og Mellom-Amerika ble det i 2024 registrert klimarelaterte skader for minst 24,4 milliarder dollar, i tillegg til over 430 dødsfall. Begrenset tilgang på forsikring gjør at både privatpersoner og myndigheter må bære byrden alene.

For å lukke klimabeskyttelsesgapet peker eksperter på behovet for nye verktøy.

Parametrisk forsikring gir raske utbetalinger når visse klimatiske terskler, som nedbørsmengde eller vindstyrke, passeres. Dette kan være avgjørende for små øystater eller jordbruksområder som trenger øyeblikkelig kapital for å starte gjenoppbygging.

Katastrofeobligasjoner og OPS-samarbeid

Katastrofeobligasjoner vokser også i popularitet. Disse finansielle instrumentene lar investorer ta på seg risikoen for naturkatastrofer mot høy avkastning. Ved en klimakatastrofe frigjøres midlene umiddelbart til berørte samfunn.

Markedet for slike obligasjoner nådde nær 50 milliarder dollar i 2024.

I tillegg kan offentlig-private partnerskap bidra til å spre risiko og åpne for kapital i høyrisikoområder. Et eksempel er forsikringsordningen som nylig ble etablert i Ukraina, der et samarbeid mellom myndigheter og private aktører gir økonomisk trygghet midt i en pågående krigssituasjon.

Skal vi møte morgendagens klimarisiko, må vi bevege oss bort fra reaktiv gjenoppbygging og over til proaktiv beredskap. Med innovative finansielle løsninger kan verden redusere skadeomfanget, styrke lokalsamfunn og gradvis tette det enorme klimabeskyttelsesgapet.

Illustrasjonfoto: RDNE Stock project/Pexels