Hver fjerde fugl har forsvunnet fra jordbrukslandskapet – men hageeiere vil hjelpe

Nye tall fra NIBIO viser at kulturlandskapsfuglene har falt med 25 prosent siden 2000. Samtidig har 23.000 nordmenn meldt seg på WWFs fugleskole for å gjøre hagen mer fuglevennlig.

Nye tall fra NIBIOs 3Q-program viser at kulturlandskapsfuglene i Norge har blitt betydelig færre de siste to tiårene. Siden år 2000 er bestanden redusert med rundt 25 prosent. Utviklingen bekrefter en trend som er godt dokumentert i Europa, og som nå også gjør seg tydelig gjeldende i Norge. Samtidig har interessen for å hjelpe fuglene økt blant norske hageeiere, som melder seg på WWFs fugleskole i stort antall.

Overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap», populært kalt 3Q, har fulgt jordbrukslandskapet siden 1998. Programmet registrerer blant annet arealbruk, landskapsendringer og hvordan disse påvirker biologisk mangfold. Forskerne har overvåket hekkende fugler i 25 år og laget en egen fugleindeks basert på 22 vanlige arter.

– Vi har overvåket hekkende fugler i jordbrukslandskapet i 25 år, sier NIBIO-forsker Christian Pedersen i en pressemelding.

– Økt med hele 54 prosent

I 2023 lå fugleindeksen på rundt 75, som betyr en reduksjon på cirka 25 prosent siden starten av overvåkingen. Flere vanlige arter har hatt en særlig sterk tilbakegang, blant dem gråtrost, tårnseiler, gulspurv og buskskvett. Samtidig har enkelte arter som pilfink, gråspurv og stær økt moderat.

– Den arten som har gjort det aller best er den vakre stillitsen. Bestanden av denne lille finkefuglen har økt med hele 54 prosent siden 2000, forteller Pedersen.

Årsaken ligger i endringer i arealbruk. Når jordbrukslandskapet blir mer ensartet, forsvinner viktige leveområder som kantsoner, åkerholmer, beitemarker og våtmarker. For arter som hekker direkte på jordbruksarealet, som vipe, storspove og sanglerke, blir intensivering og økt drenering spesielt krevende.

Bestanden av stillits i kulturlandskapet har økt med hele 54 prosent i perioden 2000-2023. Foto: NIBIO

– Baklengs inn i fuglekassa

Samtidig er det økende engasjement for fuglelivet i Norge. I en serie på seks episoder følger WWF Verdens naturfond Solveig Kloppen på oppdrag for å gjøre hagen sin mer fuglevennlig, sammen med fugleekspert Sverre Lundemo. I skrivende stund har 23 000 meldt seg på WWFs fugleskole.

– Dra meg baklengs inn i fuglekassa! sier Karoline Andaur om responsen i en pressemelding.

WWF mener fugleskolen gir konkrete tips som faktisk fungerer for fuglelivet.

– Vi må kjempe for naturen med nebb og klør, maner Andaur.

Resultatene fra 3Q-programmet og den store interessen for fugleskolen viser at både forskning og folk flest ser alvoret, og vil gjøre noe med det.

Fugleekspert i WWF, Sverre Lundemo, og fuglenysgjerrig Solveig Kloppen. Foto: WWF

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *