Indonesia vil sikre FN-godkjenning for karbonkreditter fra torvmarker, og oppfordrer selskaper til å delta i restaureringsarbeidet.
Indonesia tar et nytt grep for å styrke sin innsats mot klimaendringer.
Landets miljøminister, Hanif Faisol Nurofiq, oppfordrer selskaper til å støtte regjeringens arbeid for å få internasjonal anerkjennelse av utslippskreditter fra restaurering av torvmarker under FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
– Dette er noe vi må drive sammen, fordi selskapenes rolle er større enn min egen kapasitet, sa Hanif under Peatland Ecosystem Restoration Collaboration Forum i Jakarta 2. oktober 2025, ifølge Indonesia Business Post.
Karbonkredittene, når de blir internasjonalt anerkjent, kan utnyttes i globale karbonmarkeder.
55 gigatonn CO2
Torvmarker har et enormt potensial som karbonlager, anslått til fem til ti ganger høyere enn vanlige skoger. Hanif anslår at Indonesias torvmarker lagrer mellom 55 og 56 gigatonn CO2-ekvivalenter, og med mange selskaper som har konsesjoner i torvområder, håper han at utslippsreduksjonene kan maksimeres.
Indonesia har nesten 13,4 millioner hektar torvmarker, verdens største tropiske torvmarksområde, ifølge National Research and Innovation Agency (BRIN).
Miljødepartementet har satt som mål å restaurere 3,3 millioner hektar i årene som kommer, der selskaper forventes å spille en sentral rolle.
Restaurering vil ikke bare skje innenfor selskapenes konsesjoner. Bufferområder skal også gjenopprettes med støtte fra næringslivet, og i bytte lover regjeringen anerkjennelse gjennom PROPER-miljøprisen samt offisielle utslippskreditter som kan styrke finansiering og investeringer.
Styrker lokalsamfunnene
Lokale samfunn blir også sentrale i innsatsen. Gjennom ordningen Independent Peatland Care Village (DMPG) vil cirka 1.450 av 2.354 prioriterte landsbyer, som dekker 528.000 hektar, engasjeres i restaureringsarbeidet.
Selskaper vil bidra med programmer som styrker lokalsamfunnene, mens restaurering utenfor konsesjoner og bufferområder forvaltes av sentrale og lokale myndigheter.
Indonesia viser med dette at en kombinasjon av næringsliv, myndigheter og lokalsamfunn kan være avgjørende for å beskytte og gjenopprette torvmarker, viktige naturressurser i kampen mot klimaendringer.
Indonesia. Illustrasjonsfoto: Tina P./Pexels
Legg igjen en kommentar