Kina bygger nå verdens største solkraftverk i Tibet. Samtidig viser nye tall at landets utslipp kan ha nådd toppen før 2030.
Kina viser nå frem det som omtales som verdens største solkraftverk under utbygging, plassert på en høy slette i Tibet. Når anlegget står ferdig, vil det dekke 610 kvadratkilometer, omtrent på størrelse med byen Chicago, og forsyne fem millioner husholdninger med strøm.
Utbyggingen skjer samtidig som ferske tall viser at Kinas CO₂-utslipp falt med én prosent i første halvår 2025 sammenlignet med samme periode året før, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Dette gir håp om at verdens største utslippsnasjon kan ha nådd utslippstoppen flere år før den offisielle målsetningen om 2030.
– Det vi ser nå kan være begynnelsen på en strukturell nedgang i utslippene, ikke bare en midlertidig reduksjon, sier Lauri Myllyvirta, hovedanalytiker ved Centre for Research on Energy and Clean Air til Euronews.
Han peker på at etterspørselen etter strøm har økt, men at sol, vind og kjernekraft har vokst raskere enn forbruket.
– Så raskt som mulig
I løpet av årets seks første måneder installerte Kina hele 212 gigawatt ny solkraft, mer enn USAs samlede kapasitet ved utgangen av 2024. I tillegg kom 51 gigawatt vindkraft.
Solenergi har nå passert vannkraft som Kinas største kilde til ren energi, og er i ferd med å passere vindkraft.
For å nå målet om karbonnøytralitet innen 2060, må Kina kutte utslippene med tre prosent i snitt hvert år de neste 35 årene.
– Kina må inn i dette terrenget så raskt som mulig, understreker Myllyvirta.
Det gigantiske solkraftverket på det tibetanske platået får også økologiske ringvirkninger. Solpanelene fungerer som vindskjermer som reduserer støv og fordampning, noe som gir bedre vekstforhold for planter.
Det har åpnet for beiting med såkalte «fotovoltaiske sauer» mellom panelene.
– Vi har fått en vinn-vinn-situasjon: strøm på toppen, gress under og beitedyr imellom, sier Wang Anwei, energisjef i Hainan-prefekturet.
– Global betydning
Men utfordringene er store. Mye av Kinas sol- og vindkraft bygges i vest, langt fra de folkerike industrisentrene i øst. Nye høyspentlinjer er under bygging for å frakte strømmen, men nettet er fortsatt tilpasset jevn kullkraft og ikke de mer variable grønne kildene.
– Det krever store endringer både i hvordan kullkraftverk drives og i hele overføringssystemet, sier Myllyvirta.
Selv om kull fortsatt spiller en dominerende rolle, kan Kinas rekordinvesteringer i sol og vind markere et globalt vendepunkt.
– Dette er et øyeblikk av global betydning, sier Li Shuo fra Asia Society Policy Institute. – Det viser at et land kan kutte utslipp samtidig som økonomien vokser.
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar