Etter at Trump igjen trakk USA ut av Parisavtalen, er det Kina som leder an i det globale klimaløftet, ifølge University of Southern California-professor, Shannon Gibson.
Gibson, som er professor innen miljøstudier og internasjonale relasjoner, skriver i tidsskriftet The Conversation at det finnes tegn til at nye ledere er i ferd med å ta stafettpinnen etter USAs politiske kursendring.
– Beijing skrur opp eksporten av fornybar energi gjennom Belt and Road-initiativet, mens halvparten av all ny grønn energikapasitet i 2024 ble bygd i Kina. I 2017 uttrykte Kina skuffelse over USAs første utmelding, men holdt fast ved sine mål og lovet 3,1 milliarder dollar i klimastøtte – mer enn USAs 3 milliarder, skriver professoren.
Selv om Kina fortsatt er verdens største kullforbruker, gjør de store investeringer i grønn energi hjemme, og bygger samtidig ut systemer for karbonprising i sektorer som stål, aluminium og sement, ifølge Gibson.
– Selv om Kina ikke rakk fristen for å levere sin nasjonale forpliktelse i år, har de mål om å nå utslippstoppen før 2030 og nullutslipp innen 2060. De investerer fortsatt tungt – både for innenlands bruk og eksport. USAs regjering, på sin side, kutter støtte til sol og vind, skriver Gibson.
– Går videre
Men mange amerikanske bedrifter går likevel foran.
Selskaper som Apple, Google og Tesla holder fast på klimamålene, og en rekke delstater samarbeider gjennom United States Climate Alliance.
– Ut fra det jeg har sett på internasjonale klimamøter og i vår forskning, ser det ut til at de fleste land går videre. En voksende og sterk forhandlingsgruppe er «Like-Minded Group of Developing Countries» – en gruppe lav- og mellominntektsland som inkluderer Kina, India, Bolivia og Venezuela, skriver Gibson.
– Klimalederskap
Disse landene presser de rike landene til å holde sine løfter, både om å kutte utslipp og å bidra med klimafinansiering.
– Nå bruker Kina sitt klimalederskap strategisk for å øke sin globale innflytelse og støtte utvikling i andre land. Kina, drevet av økonomiske og politiske mål, fyller nå det maktvakuumet USA etterlater seg, skriver professoren.
Parisavtalen overlevde den første amerikanske utmeldingen i 2017. Alt tyder på at den vil overleve den andre også, takket være dens fleksible, ikke-bindende struktur og det globale engasjementet.
Xi Jinping. Foto: Pool
Legg igjen en kommentar