Klimatilpasning redder ikke bare liv, men gir også stor økonomisk gevinst. For hver krone investert, kan samfunnet få ti tilbake, viser en ny rapport fra World Resources Institute.
Klimatilpasning har lenge blitt sett på som en kostnad, en nødvendig utgift for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.
Men en fersk rapport fra World Resources Institute (WRI) viser at virkeligheten er langt mer positiv enn antatt. Hver krone investert i klimatilpasning og motstandsdyktighet gir i gjennomsnitt hele 10,50 kroner tilbake i samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster over ti år.
WRI har analysert 320 prosjekter for klimatilpasning og resiliens i 12 land i tropiske deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika. Investeringene har til sammen vært på 1.346 milliarder kroner siden 2014. Når man inkluderer gevinster utover kun å unngå klimaskader, som forbedret infrastruktur, jobbskaping, folkehelse og naturmangfold, er den samlede verdien estimert til over 14,2 billioner kroner.
Drivere for utvikling
Denne nye metoden kalles «the triple dividend of resilience». Den ser ikke bare på unngåtte tap, men inkluderer økonomisk vekst og bredere miljømessige og sosiale fordeler.
Et konkret eksempel er et elveprosjekt i Durban i Sør-Afrika. Prosjektet, som i utgangspunktet hadde som mål å forhindre flom, har også gitt bedre vannkvalitet, redusert sykdom, restaurert våtmarker og bidratt til karbonbinding.
Rapporten kommer med klare anbefalinger. Verden må slutte å se på klimatilpasning som en ren forsikringskostnad. I stedet bør slike investeringer anerkjennes som drivere for utvikling, folkehelse og økonomisk vekst, særlig i land som er mest utsatt for klimaendringer.
– Springbrett for utvikling
Finansieringsgapet er enormt.
FN anslår at det mangler hele 3.633 milliarder kroner årlig til klimatilpasning globalt. Forhåpningen er at funnene i rapporten vil gi forhandlere og beslutningstakere et nytt og kraftigere argument i møtene fram mot klimatoppmøtet COP30 i Brasil i november.
– Dette er ikke bare et sikkerhetsnett, men et springbrett for utvikling, uttaler Sam Mugume Koojo, medleder i koalisjonen av finansministre for klimatiltak, ifølge Mongabay.
Nå gjenstår det å se om verdens rikeste land vil følge opp, og begynne å investere i klimatilpasning som den lønnsomme fremtidsstrategien den faktisk er.
Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Mye av landets grønne vekster og planter har blitt borte og Burundi sliter med overbeite og utarming av jord. Foto: Chris Wade/Pexels
Legg igjen en kommentar