Samene risikerer å miste tusenårige reindriftstradisjoner på grunn av gruveplaner og klimaendringer.
Høyt oppe på Luossavaara-fjellet i Nord-Sverige tegner reindriftsutøver Lars-Marcus Kuhmunen et dystert bilde av fremtiden for samene og deres reindriftstradisjoner.
Utvidelsen av jernmalmgruven Kiirunavaara og planene om å starte utvinning i Per Geijer, Europas største forekomst av sjeldne jordarter, truer med å blokkere de gamle reindriftsrutene som samene har brukt i tusenvis av år.
– Reinen er det fundamentale i samisk kultur i Sverige. Alt er bygd rundt reinen: maten, språket, kunnskapen om fjellene. Hvis det slutter å eksistere, vil samisk kultur også slutte å eksistere, sier Kuhmunen til Euronews.
Tøffere migrasjonsruter
Sami-reindriften er sterkt påvirket av klimaendringer. Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av verden, og uforutsigbart vær setter beitedyrene i fare.
Om vinteren fanges lav under et islag når regn fryser, og sommerens høye temperaturer gjør at reinen ikke får nok næring til å klare vinteren, forklarer Anna Skarin, ekspert på reindrift ved Sveriges landbruksuniversitet.
Gabna-samebyen, med rundt 2.500–3.000 reinsdyr og 15–20 reindriftsutøvere, har allerede måttet lede reinen gjennom lengre og tøffere migrasjonsruter på grunn av Kiirunavaara-gruven.
Hvis Per Geijer åpnes, frykter Kuhmunen at det ikke finnes noen alternative veier for sommerbeite og vinterbeite, noe som kan bety slutten på deres tradisjon.
– Veldig vanskelig
Planene om gruvedrift begrunnes med at Sverige og Europa ønsker å redusere avhengigheten av Kina for kritiske sjeldne jordarter, som brukes i blant annet elbiler og elektronikk.
LKAB, det statseide gruveselskapet, sier de vil forsøke å finne løsninger som kan hjelpe samene, men Kuhmunen er pessimistisk.
– Det er veldig vanskelig å kjempe mot en gruve. De har alle ressurser og penger. Vi har kun viljen til å eksistere og å videreføre beitelandene til våre barn, sier han.
Noen foreslår å transportere reinsdyr på lastebil for å omgå gruven, men Skarin advarer mot dette. Dyrene trenger å spise underveis, og tradisjonelle migrasjonsruter er avgjørende for at de skal overleve.
For Kuhmunen er spørsmålet enkelt: Kan deres tusenårige kultur overleve når både klimaet og naturressursene presses av moderne industri?
Illustrasjonsfoto: Annika Thierfeld/Pexels
Legg igjen en kommentar