Klimaendringer og ny kunnskap gjør det stadig mer aktuelt å dyrke vindruer i Norge. Nå testes potensialet i Hardanger og Grimstad.
En Chardonnay fra Hardanger eller en Riesling fra Telemark? Nordlige og kjølige vinregioner er ikke lenger en kuriositet, men en del av en global trend der klimaendringer, nye druesorter og økt kunnskap former fremtidens vinproduksjon. Nå bygges det også faglig grunnlag for norsk vin.
De siste to årene har NIBIO etablert to forskningsfelt for vindruer: ett ved Ullensvang i Hardanger og ett ved Landvik.
– Dette er svært spennende! Disse feltene vil gjøre det mulig å følge utviklingen gjennom hele sesongen, og vil gi innsikt i hva slags dyrkingsstrategier som fungerer i nord, forteller Ingunn Øvsthus, forsker ved NIBIO Ullensvang, i en pressemelding.
– Knoppene spretter tidligere
Hun peker på at målet er å utvikle et større prosjekt med vekt på fenologi og dyrkingsteknikker tilpasset nordlig klima.
– Dersom norsk vinproduksjon skal utvikle seg, må kunnskapen bygges systematisk, presiserer Øvsthus.
På vinproduksjonskonferansen VitiNord 2025 i Vilnius i desember 2025 var rask klimaendring et hovedtema. Den såkalte Huglin-indeksen, som måler varmesum i vinområder, har økt betydelig de siste tiårene. Det gir lengre vekstsesong, men også større risiko.
– Når knoppene spretter tidligere, blir de sårbare for frost som fortsatt kommer med ujevne mellomrom. I flere land, blant annet Polen, Latvia, Estland og Finland, viste forskningsresultater at frostnetter kan ødelegge primærknoppene.
Vinranker i jorda på Tromøya i Arendal. Einar Fredriksen og kona håper å kunne produsere vin på Sørlandet. Foto: NIBIO
– Aromatiske viner
Derfor blir sortvalg avgjørende.
– Klimaet i nord krever en kombinasjon av egenskapene kuldetoleranse, sen knoppsprett og kort utviklingstid. For norske produsenter betyr det at valg av riktig sort blir avgjørende for å sikre stabil avling, sier Øvsthus.
Sorten Solaris trekkes frem som særlig lovende.
– Sorten modner tidlig, tåler kulde, oppnår høyt sukkerinnhold og gir friske, aromatiske viner som egner seg både til stille vin, musserende vin, oransjevin og dessertvin. Derfor er det ikke rart at Solaris går igjen som den mest brukte druen i de fleste nordlige vinland.
Med nye forsøksfelt og planer om et hovedprosjekt i 2026 mener forskerne at Norge for første gang bygger et systematisk kunnskapsgrunnlag for vinproduksjon i nord.
Prosjektet «Druedyrking i kjølig klima» har som hovedmål å legge til rette for etablering av nettverk, kunnskapsbygging og forskning på druer dyrket i norsk klima. Foto: NIBIO
Legg igjen en kommentar