Klimaendringer, forurensning og ødeleggelse av leveområder truer verdens fiskerier, advarer FN i en ny rapport.
Klimaendringer, forurensning og ødeleggelse av leveområder er de største truslene mot verdens fiskerier. Det konkluderer FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, i rapporten The State of World Fisheries and Aquaculture 2026.
Rapporten viser at andelen fiskebestander som regnes som biologisk bærekraftige falt fra 64,5 prosent i 2021 til 62,4 prosent i 2023. Samtidig nådde den globale produksjonen av fisk og andre akvatiske dyr et rekordnivå på 195 millioner tonn i 2024.
For første gang produserte oppdrettsnæringen mer enn 100 millioner tonn sjømat og passerte dermed det tradisjonelle fisket som verdens viktigste kilde til akvatiske matvarer. Likevel advarer FAO om at veksten skjer samtidig som økosystemene svekkes.
Tap av leveområder
Den største trusselen mot fisk i elver og innsjøer er tap av leveområder. Av 529 viktige ferskvannsområder som er undersøkt, var ødeleggelse av natur den viktigste trusselen i over halvparten. Avskoging, vannkraftutbygging, drenering av våtmarker og omfattende vannuttak gjør at fisk mister gyteområder og vandringsveier.
I Mekong-elven i Sørøst-Asia har damutbygging allerede redusert mulighetene for trekkfisk til å vandre mellom gyte- og oppvekstområder. Rundt de afrikanske Great Lakes truer avskoging fiskerier som er avgjørende for matforsyningen til millioner av mennesker.
I Mexico er rundt 40 prosent av ferskvannsfiskene truet av utryddelse.
Fremtidig matsikkerhet
Forurensning er den dominerende trusselen i 144 av de kartlagte vassdragene. Avrenning fra landbruk, industriutslipp og utilstrekkelig rensing av avløpsvann fører til overgjødsling og dårligere vannkvalitet, noe som rammer fiskebestandene.
Klimaendringene forsterker utviklingen ytterligere. Dersom verden fortsetter med høye klimagassutslipp, anslår FAO at biomassen av fisk i havet kan falle med mer enn 10 prosent innen 2050 og mellom 30 og 40 prosent innen 2100 sammenlignet med perioden 1950–2014.
Samtidig flytter mange fiskearter seg mot kaldere farvann. Tropiske områder og små øystater ventes å bli hardest rammet, mens enkelte nordlige havområder kan få flere varmekjære arter. FAO understreker at dette vil endre marine økosystemer og kreve omfattende tilpasninger i fiskeriforvaltningen for å sikre både naturmangfold og fremtidig matsikkerhet.
Mekong-elven i Sørøst-Asia. Illustrasjonsfoto: Ana Hidalgo Burgos/Pexels
Legg igjen en kommentar