Skjønnhetsindustrien hyller arganolje som mirakelkuren for hud og hår. I Marokko truer etterspørselen både kvinner og klima.
Arganolje har blitt et luksusprodukt verden over, en ettertraktet ingrediens i hårkurer og hudkremer fra store merkevarer.
Men i Marokko er oljen langt mer enn et skjønnhetsmiddel. Den er levebrød for tusenvis av kvinner og en livsnerve i et økosystem som nå er i ferd med å kollapse.
I landsbyene rundt Essaouira høstes frukten fra argantreet og kvernes møysommelig for hånd. Én kilo nøtter gir én liter olje, en prosess som tar to dager og gir kvinnene knapt 3 dollar i inntekt. Samtidig forteller de at de bærer videre kunnskap som har gått i arv gjennom generasjoner.
Skjønnhetsprodukter som inneholder arganolje. Foto: Frecelynne Roman/Pexels
Forhindrer fornyelse
Men arganskogen, som tidligere dekket over 14.000 kvadratkilometer, har minket med 40 prosent. Tørke, overhøsting og kommersielt press fra storskala produsenter presser treet til det ytterste. Trærne bærer mindre frukt, jorden tørker ut og tradisjonell skogforvaltning brytes ned.
Argantreet tåler ekstreme forhold og har lenge fungert som et grønt vern mot ørkenspredning fra Sahara.
Men ifølge forskere er det ikke lenger uovervinnelig. Klimaendringer gjør at trærne blomstrer tidligere enn før, og overbeiting fra geiter og kameler forhindrer fornyelse.
– Lagre oljen
Samtidig ser kvinnene i arbeidsfellesskapene at inntektene uteblir, selv om etterspørselen øker. Oljen videreselges gjennom mellommenn, og eksporteres til globale skjønnhetsgiganter.
En liter kan koste over cirka 600 kroner, men lønningene i arbeidsfellesskapene er langt under Marokkos minstelønn.
– De som selger sluttproduktet tjener pengene. Vi gjør arbeidet, men har ikke mulighet til å lagre oljen og vente på en bedre pris, sier Jamila Id Bourrous, leder for Union of Women’s Argan Cooperatives, ifølge nyhetsbyrået AP.
Argannøtter. Foto: Uladzimir Zuyeu/iStock
– Mister oss selv
Regjeringen har forsøkt å bidra med vanningsprosjekter og skogplanting. Siden 2018 er det plantet argantre på 100 kvadratkilometer privat land. Trærne dyrkes sammen med kapers for å forbedre jord og vannhusholdning. Men uten regn har resultatene latt vente på seg.
Fatma Mnir og Hafida El Hantati, begge kooperativeiere, frykter at både trærne og tradisjonene skal forsvinne.
– Hvis vi mister dette treet, mister vi oss selv, sier El Hantati.
I takt med at flere unge søker utdanning og flytter til byene, glir kunnskapen om argantradisjonene sakte bort. I skogen, hvor trærne en gang sto tett og grønne hele året, hører man nå mest vinden og geiter som klatrer etter de siste fruktene.
Geiter i argantre. Foto: Jacek Plak/Pexels
Legg igjen en kommentar