Tørke, flom og matmangel har gjort Øst-Afrika til episenter for en voksende klimakrise. I Dadaab kjemper flyktninger for overlevelse.
Klimakrisen skaper flyktninger i et omfang vi fortsatt mangler verktøy til å håndtere.
I den kenyanske flyktningleiren Dadaab bor over 300.000 mennesker, mange av dem fordrevet av tørke, flom og matmangel.
Kenya vedtok i 2021 en ny flyktninglov (Refugee Act) som skal sikre rettigheter som bevegelsesfrihet og tilgang til arbeid for landets 770.000 registrerte flyktninger. På papiret er det et stort framskritt.
– Flyktningloven
I praksis vet fortsatt ikke innbyggerne i Dadaab hva loven betyr for dem.
– Jeg tror ikke informasjonen er ute i 100 prosent grad. De fleste vet ikke hva flyktningloven innebærer, sier Samuel Murimi i FilmAid Kenya, ifølge The Ecologist.
I mellomtiden forverres forholdene i leiren. Tørke har ødelagt avlinger, tatt livet av husdyr og tvunget folk på flukt. Da regnet endelig kom i 2024, ble det for mye. Flom har gjort tusenvis hjemløse på nytt.
Mat, vann og medisiner er det knapphet på. Mange, som alenemoren Halima, har mistet alt. 99 år gamle Khaira har bodd i leiren siden 2011, og har måttet begrave alle sine seks barn.
«Bare en flyktning»
Mange flyktninger som Fardowsa Gelle Sirat, opprinnelig fra Somalia, er statsløse. Hun er utdannet radiojournalist, men får ikke jobbe utenfor leiren.
Hun beskriver seg selv som «bare en flyktning».
Afrika står for under fire prosent av verdens klimagassutslipp. Likevel er det somaliske småbønder og barn i Dadaab som bærer de hardeste konsekvensene.
Kenyas Refugee Act gir håp. Men uten tydelige tiltak, informasjon og internasjonal støtte vil loven forbli symbolsk.
Klimaet kjenner ingen grenser, og det gjør ikke konsekvensene heller.
Foto: FNs høykommissær for flyktninger
Legg igjen en kommentar