Når flom og jordskred rammer Bhutan, havner regningen hos landets egne innbyggere.
Når ekstremvær rammer Bhutan, er det i stor grad landets egne innbyggere som betaler regningen. Flom, jordskred og ødelagt infrastruktur legger et økende press på statsbudsjettet i det lille himalayalandet, til tross for internasjonale løfter om støtte til klimaskader.
De siste ti årene har Bhutan brukt rundt 4 milliarder ngultrum, tilsvarende cirka 450 millioner kroner, på katastroferelatert beredskap, nødhjelp og gjenoppbygging, ifølge landets finansdepartement.
I snitt tilsvarer det om lag 300 millioner ngultrum, eller 34 millioner kroner, årlig. Det aller meste er finansiert gjennom nasjonale midler, med andre ord av staten og skattebetalerne selv.
Bhutans årlige statsbudsjett ligger på omtrent 138,5 milliarder ngultrum, det vil si 15,7 milliarder kroner, for finansåret 2025–2026.
Tap og skade
Dette er nettopp den typen skjevhet ordningen for «tap og skade» i det globale klimaregimet er ment å rette opp. Tap og skade viser til irreversible konsekvenser av klimaendringer som oppstår selv der tilpasning og utslippskutt ikke er tilstrekkelig: ødelagte veier og broer, tapte levebrød og varige miljøskader.
Fondet for tap og skade ble vedtatt under klimatoppmøtet COP27 og gjort operativt på COP28. Først i fjor, under COP30 i Brasil, åpnet fondet for sine første søknader. For klimautsatte land som Bhutan har dette gitt et forsiktig håp, men også frustrasjon over begrensede midler og kompliserte prosesser, ifølge Asia News Network.
Flommen 4. og 5. oktober i fjor illustrerer utfordringen tydelig. I flere distrikter ble 19 broer skadet, hvorav ni fullstendig ødelagt, og viktige veistrekninger ble brutt. Myndighetene anslår at umiddelbar gjenoppretting vil koste nær 390 millioner ngultrum, med ytterligere 145 millioner til permanent gjenoppbygging.
Har knapt bidratt til klimaskader
Bhutan har riktignok tilgang på annen klimafinansiering, blant annet gjennom Verdensbanken. Etter flommen ble over 20 millioner dollar utbetalt gjennom en katastrofeordning. Slike instrumenter gir rask likviditet, men er ingen erstatning for tap-og-skade-finansiering som skal dekke de langsiktige og uopprettelige konsekvensene av klimaendringer.
Når skatteinnbetalingen starter i januar og februar, blir kontrasten tydelig. Innbyggerne bidrar direkte til statskassen, samtidig som de i praksis dekker kostnadene for klimaskader de selv knapt har bidratt til å skape.
For et land med minimale klimagassutslipp understreker dette behovet for et fungerende og tilgjengelig internasjonalt system for tap og skade. Uten det må Bhutan fortsette å flytte knappe ressurser fra utvikling til stadig ny gjenoppbygging.
Foto: Peng Lim/Pexels
Legg igjen en kommentar