Gull er et symbol på rikdom, og har blitt en motor for kriminalitet, vold og miljøødeleggelse i Amazonas.
Organisert kriminalitet har fått et nytt gullkort.
Gull har blitt den nye valutaen for narkokarteller og kriminelle nettverk verden over, ifølge en ny rapport fra FNs narkotika- og kriminalitetskontor (UNODC). Den globale gullhandelen, spesielt i Sør-Amerika og Afrika, preges nå av vold, menneskehandel og miljøkriminalitet.
Bak utviklingen ligger en eksplosjon i gullprisen.
Etter finanskrisen i 2008 har prisen på 28,5 gram gull steget fra 700 til 3.500 dollar, drevet av usikre markeder og global uro. Dette har gjort gull til et attraktivt verktøy for hvitvasking. Det er lett å transportere, vanskelig å spore og kan selges nær sagt hvor som helst.
Gull. Foto: UNICEF/Claudia Berger
Livstruende arbeidsforhold
Særlig i Amazonas, hvor gullutvinningen har doblet arealet siden 2018, har kriminelle aktører funnet sitt nye marked. Narkotikakarteller bruker eksisterende smuglerruter og infrastruktur fra dophandelen til å kontrollere alt fra utstyr og transport til innkreving av «leie» for å grave i bestemte områder.
Mange steder har disse gruppene tatt full kontroll over gruver, logistikk og handelsruter.
I Tapajós-elvbassenget i Brasil rapporterer 40 prosent av gullarbeiderne om tvangsarbeid, seksuelle overgrep og livstruende arbeidsforhold. Mange jobber 12 timer om dagen, seks dager i uka, ofte uten å få lønn, eller med trusler som betalingsform.
– Internasjonalt samarbeid
Ifølge forskningsdirektør Melina Risso ved Igarapé Institute, er voldsnivået i Amazonas økende:
– Kriminelle bringer med seg nye måter å håndtere konflikter på – og nye våpen, sier hun.
Brasilianske myndigheter har forsøkt å slå ned på ulovlig gruvedrift med razziaer og bedre regulering. Likevel fortsetter gull å strømme ut, ofte via Venezuela eller Guyana, og blir vasket i land som Sveits, India og De forente arabiske emirater. Der mister sporet sitt fotfeste.
– Det nytter ikke å regulere kun på én side av grensa. Vi trenger internasjonalt samarbeid og ansvar på tvers av hele verdikjeden, forteller Risso.
Gruvedrift i regnskogen. Foto: UNODC
Legg igjen en kommentar