Drøvtyggere er avgjørende for både matsikkerhet og naturmangfold i Norge, ifølge ny rapport.
Drøvtyggere som ku, sau og geit spiller en langt viktigere rolle i Norge enn mange er klar over. Ifølge en ny rapport fra NIBIO er disse dyrene avgjørende både for matsikkerhet, naturmangfold og forvaltningen av norske økosystemer, men effekten avhenger av hvordan produksjonen drives.
Norsk jordbruk opererer i et krevende spenn mellom behovet for matproduksjon og hensynet til klima og miljø. Rapporten viser at beitedyr kan bidra positivt til biologisk mangfold, samtidig som intensiv drift kan gi negative konsekvenser.
– Jordbrukets effekter kan være både positive og negative, avhengig av driftsformer, lokale forhold og hvilke perspektiver som legges til grunn. Det er avgjørende å vurdere dette i en norsk kontekst, sier Nils Vagstad, spesialrådgiver i NIBIO i en pressemelding.
– Grunnpilar i norsk matsikkerhet
En viktig årsak til drøvtyggernes betydning er Norges naturgitte forutsetninger. Bare en liten del av arealet egner seg til dyrking av matkorn, mens store områder kan brukes til beite og grasproduksjon.
– Drøvtyggere er en grunnpilar i norsk matsikkerhet. De gjør det mulig å utnytte ressurser som ellers ikke kan brukes til menneskemat, sier Arne Bardalen i NIBIO, i samme melding.
Beiting bidrar også til å holde landskapet åpent. Uten dyr på beite vil mange områder gro igjen, noe som kan føre til tap av arter som er avhengige av åpne kulturlandskap.
Samtidig er utviklingen i landbruket i endring. Færre og større gårdsbruk, kombinert med økt mekanisering, gjør det vanskeligere å utnytte utmarksressurser. Resultatet er økende gjengroing, særlig i distriktene.
– Opphør av drift i utmark kan få store konsekvenser for både kulturlandskap og arter som er avhengige av åpne områder, sier Bardalen.
Kyr på utmarksbeite. Foto: NIBIO
– Bedre beslutninger
Drøvtyggerproduksjon har også klimautfordringer. Dyrene slipper ut metan, en kraftig klimagass. Samtidig viser forskning at beiting i enkelte tilfeller kan bidra til karbonlagring i jord.
– Effektene er kontekstavhengige. Det som fungerer godt ett sted, kan ha negative konsekvenser et annet, sier Bardalen.
Rapporten peker på behovet for en mer helhetlig tilnærming til jordbrukspolitikken, der hensynet til matproduksjon, klima og natur sees i sammenheng.
– Vi må håndtere målkonflikter mellom matproduksjon, klima og natur. Et tydelig rammeverk kan bidra til bedre beslutninger, sier Bardalen.
Norsk pelssau på beite ved en seterflate i Ringebu. Foto: NIBIO
Legg igjen en kommentar