Kunstig intelligens får rekordstor oppmerksomhet på årets klimatoppmøte, og meningene spriker kraftig.
Kunstig intelligens er blitt et av de mest omtalte temaene under årets klimatoppmøte i Brasil. På COP30 blir teknologien både hyllet som en potensiell løsning på klimakrisen, og advart mot som en ny trussel.
Mens teknologiselskapene fremhever hvordan AI kan bidra til å kutte utslipp, er miljøorganisasjoner sterkt bekymret for teknologiens voksende klimaavtrykk.
Flere land og selskaper peker på at AI kan øke effektiviteten i alt fra kraftnett og landbruk til havforskning og dimensjonering av klimatilpasset infrastruktur.
Googles bærekraftsjef Adam Elman beskriver AI som «en reell muliggjører» som allerede bidrar til konkrete utslippsreduksjoner.
– Uregulert beist
Men bak optimismen ligger en dyp uro. Klimagrupper advarer om at datakraften som trengs for å trene og drifte store AI-modeller krever enorme mengder strøm og vann – og at en ukontrollert AI-boom vil gjøre det vanskeligere å nå målene i Parisavtalen.
– AI er i dag et fullstendig uregulert beist. Datasentre øker utslippene i land som allerede sliter med å følge opp egne klimaforpliktelser, sier Jean Su ved senter for biologisk mangfold, ifølge nyhetsbyrået AP.
Interessen for AI på COP30 er likevel større enn noen gang. Ifølge FN har innovasjonssenteret deres, etablert under COP26, fått et massivt tilsig av AI-baserte løsninger. Under toppmøtets første uke ble det registrert minst 24 arrangementer om AI – fra energideling mellom nabobyer til et prisutdelingsshow for AI-prosjekter som bekjemper vannmangel.
«Dobbeltegget sverd»
Et av de mest omtalte prosjektene er appen NegotiateCOP, utviklet av en tysk dataforsker. Appen hjelper små delegasjoner som El Salvador og Elfenbenskysten med å analysere hundrevis av komplekse dokumenter, og kan dermed jevne ut maktbalansen i forhandlingene.
Samtidig understreker flere aktører at teknologien må brukes med stor forsiktighet.
EU-eksperter omtaler AI som et «dobbeltegget sverd», og miljøgrupper krever nå klare internasjonale regler for datasentre, blant annet krav om hundre prosent fornybar kraft og strengere reguleringer.
– COP må forstå de dype klimakonsekvensene av AI, ikke bare se det som en teknologisk quick fix, sier Su.
Illustrasjonsfoto: Igor Omilaev
Legg igjen en kommentar