Madagaskar rammes av sult og ekstremvær

Millioner av mennesker i Madagaskar rammes av sult etter år med ekstremvær og sviktende avlinger.

Madagaskar er blant landene i verden som rammes hardest av klimaendringer, til tross for at landet knapt har bidratt til globale utslipp. Nå står øystaten overfor en alvorlig humanitær krise, der rundt 1,6 millioner mennesker opplever akutt matusikkerhet, og over 110.000 er i en nødssituasjon preget av sult i 2026.

Krisen skyldes ikke én enkelt hendelse, men det FN omtaler som en «konvergens av sjokk».

Siden 2020 har særlig de sørlige og sørøstlige delene av landet blitt rammet av langvarig tørke, forsterket av El Niño. Samtidig har gjentatte sykloner og flommer, gresshoppeangrep og sviktende avlinger satt jordbruket under press.

Forverrer alt

For befolkningen i Madagaskar er dette dramatisk. De fleste er avhengige av småskala jordbruk som er helt prisgitt regn. Når avlingene svikter, finnes det få sikkerhetsnett. Rundt 75 prosent av befolkningen lever allerede under fattigdomsgrensen, og mangelfull infrastruktur gjør situasjonen enda mer sårbar.

Klimaendringene forverrer alt. Temperaturene stiger, tørkeperiodene blir lengre og tropiske stormer kraftigere. Innen midten av århundret kan temperaturen øke med opptil 2,6 grader enkelte steder. Samtidig øker risikoen for intense sykloner, som fører til flom, ødeleggelser og tap av livsgrunnlag.

Konsekvensene rammer ikke bare mennesker, men også naturen. Madagaskar er kjent for sitt unike dyre- og planteliv, men klimaendringer truer både regnskog, korallrev og ikoniske arter som lemurer. Endringer i nedbør og temperatur påvirker leveområder og reproduksjon, samtidig som sykdommer sprer seg lettere i et varmere klima.

Svekke matsikkerheten

Korallrevene rundt øya står også i fare. Økt havtemperatur fører til korallbleking, mens kraftigere sykloner fysisk ødelegger revene. Dette kan igjen redusere fiskebestandene og svekke matsikkerheten ytterligere i kystsamfunn.

Madagaskar har sluttet seg til Parisavtalen og har mål om klimatilpasning. Men gjennomføringen hemmes av landets fattigdom og begrensede ressurser. Uten betydelig internasjonal støtte risikerer landet at krisene forsterker hverandre ytterligere.

Situasjonen i Madagaskar er et tydelig eksempel på hvordan klimaendringer rammer skjevt, og hardest der ressursene er minst.

Illustrasjonsfoto: Nantenaina Andrianjaka/Pexels

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *