Millioner av sjøfugler borte fra Perus kyst

Peru står overfor en økologisk katastrofe etter at guano-fuglene har stupt i antall. Nå frykter forskere for både naturmangfold og matproduksjon.

Perus ikoniske sjøfugler er i fritt fall.

På bare tre år har bestanden av guano-fugler kollapset fra fire millioner til rundt 500.000, ifølge lokale forskere. Nå advarer eksperter om en økologisk krise som truer både naturmangfold og matsikkerhet langs Stillehavskysten.

Guano-fugler, som inkluderer skarver, suler og pelikaner, har i generasjoner spilt en viktig rolle i Perus økosystem og økonomi. Fuglenes ekskrementer, kjent som guano, er rik på næringsstoffer og brukes som naturlig gjødsel.

– Svært bekymret

Men i takt med klimaendringer, fugleinfluensa, og rovfiske, har fuglebestanden stupt.

– Vi er svært bekymret for denne dramatiske nedgangen, sier Susana Cardenas, leder for Senter for miljømessig bærekraft ved Cayetano Heredia-universitetet i Lima, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Cardenas driver et oppdrettsanlegg for marine fugler og omtaler fuglene som «høner som legger gull-egg», både skjøre og verdifulle.

Tall fra det statlige byrået AgroRural viser at det i januar 2025 var i underkant av 530.000 guano-fugler fordelt på 22 øyer og åtte kystnære områder. Til sammenligning har det tidligere vært registrert gjennomsnittlig fire millioner fugler i tiårene før 2022.

Nedgangen startet med et utbrudd av fugleinfluensa i 2022, som drepte titusenvis av fugler, sjøløver og pingviner. I 2023 førte værfenomenet El Niño til forstyrrelser i havets økosystem og tvang fuglene til å migrere. I 2024 ble mattilgangen dramatisk svekket da overfiske av anchoveta, småfisk i ansjosfamilien, fjernet fuglenes viktigste matkilde.

– Utryddet om 100 år

Ved Punta San Juan-reservatet sør for Lima finnes det nå bare 200.000 guano-fugler igjen. Her lever også 2.500 Humboldt-pingviner og 11.000 sjøløver, arter som også sliter med redusert mattilgang.

Fuglefallet har ringvirkninger. Guano-høsting skjer kun hvert femte år, og eksporteres i kontrollerte mengder. Neste innhøsting er ikke planlagt før 2029, men med dagens nivåer vil både inntektene og bærekraften være i fare.

– Hvis ikke vi øker beskyttelsen av disse artene, risikerer vi at Humboldt-pingvinen er utryddet om 100 år, advarer Cardenas.

Illustrasjonsfoto: Евгения Егорова/Pexels