AI-boomen øker strømforbruket til datasentre til nivåer som kan true klimamålene.
Kunstig intelligens (AI) vokser raskt, men energibehovet har allerede satt en begrensning.
Innen 2030 vil globale datasentre bruke nesten 1.000 terawattimer strøm. Det er mer enn Japan, verdens femte største økonomi, forbruker på ett år.
Selv om ren energi bygges ut raskt, er tempoet for lavt for å møte AI-boomen. Når fornybar energi ikke strekker til, vil fossile energikilder fylle gapet, og Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at gass, olje og kull kan stå for over halvparten av datasenterkraften og slippe ut mer enn 300 millioner tonn CO₂ årlig.
Todelt løsning
Microsoft, Google, Meta og Amazon har ambisiøse netto-null-mål, men utslippene øker fortsatt.
Med bare noen få år til første frist, advarer eksperter om at «månen har blitt lenger unna», sier Melanie Nakagawa, bærekraftssjef i Microsoft, om selskapets 2030-mål om å bli karbonnegative.
Hver tonn CO₂ som slippes ut nå, øker gjelden som må betales tilbake for å nå null.
Løsningen er todelt: kraftige utslippskutt og karbonfangst, ifølge World Economic Forum.
Karbonfangst trekker CO₂ ut av atmosfæren og lagrer den for hundrevis av år i jord, planter, hav eller under bakken. Tradisjonelle kompensasjoner flytter utslipp, men reduserer ikke karbonmengden i atmosfæren.
«Uten karbonfangst finnes det ingen realistisk netto-null-scenario,» fastslår FNs klimapanel.
Forretningsresiliens
Microsoft har kjøpt mer enn 30 millioner tonn karbonfangst og står for rundt 80 prosent av markedet. Men gapet fra megatonn til gigatonn er enormt, og for å skalere AI uten å sprenge klimamålene, må flere følge etter.
Å investere i karbonfangst nå handler ikke bare om ansvar, men om forretningsresiliens. Klimaendringer øker kostnader og forstyrrer globale forsyningskjeder, sier eksperter.
Private initiativ alene er ikke nok. Myndigheter må bidra med klare regler, offentlige innkjøpsprogrammer og investeringer i infrastruktur for lagring og transport av karbon. AI-boomen er en sjelden mulighet til å kombinere privat kapital og offentlig politikk for å løse en av vår tids største tekniske utfordringer: Hvordan innovasjon kan vokse uten å ødelegge planeten.
Foto: Tara Winstead/Pexels
Legg igjen en kommentar