Resultatene kan få betydning for naturforvaltning langt utenfor Norges grenser.
Når titusenvis av jegere nå går ut i høstskogen etter rype og skogsfugl, starter samtidig et unikt forskningsprosjekt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statskog skal de neste tre årene undersøke hvor mye jakt bestandene faktisk tåler.
– Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium. For å gi et bilde på størrelsen, snakker vi om jaktområder tilsvarende 700 000 fotballbaner, forteller fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, i en pressemelding.
– Bærekraftig høstingsnivå
Mens noen mener reguleringen av jakta er for streng, vil andre frede store områder.
– Det er for lite forskning som sier hva som er et bærekraftig høstingsnivå av lirype, og enda mindre når det kommer til skogsfugl. Vi trenger mer fakta på bordet for at disse høstingstradisjonene fortsatt skal ha sterk legitimitet i befolkningen, sier Breisjøberget.
Høsten 2025 starter selve eksperimentet. 64 jaktfelt, fordelt over hele landet, skal inngå i en treårig studie. Forskerne vil variere jaktuttaket fra null til 30 prosent på lirype og null til 20 prosent på skogsfugl. Randomisert fordeling skal sikre pålitelige resultater.
– Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA, i samme melding.
Lirype. Foto: Alette Sandvik/Statskog
– Større effekt
Tidligere forskning fra 1990-tallet gir fortsatt det sikreste kunnskapsgrunnlaget om jakt på rype. Men både klima og natur er i endring, og forskerne mener ny kunnskap er nødvendig.
– Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.
Samarbeidet med jegerne blir avgjørende for prosjektets suksess. – Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund, og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.
Med dette prosjektet tar Norge en internasjonal lederrolle i kunnskapsbasert forvaltning av hønsefugl, et arbeid som kan få betydning langt utover landets grenser.
Fjellrype. Foto: Statskog
Legg igjen en kommentar