Tallene for 2024 viser at Norge bidro med 18,7 milliarder kroner, en økning på 1,9 milliarder fra året før.
Bakgrunnen for økningen ligger i Norges løfte under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021. Der forpliktet Norge seg til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026. Målet er allerede nå overgått, ifølge regjeringen.
– Klimafinansiering er avgjørende for at utviklingsland skal kunne kutte utslipp, tilpasse seg klimaendringer og å omstille økonomiene sine. Det er helt nødvendig for at verden skal nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming. Norge viser vei med å øke klimafinansieringen i 2024, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en pressemelding.
– Må stå sentralt
Utviklingsland rammes ofte hardest av klimaendringer, samtidig som de har bidratt minst til utslippene.
Mange mangler ressurser til å gjennomføre nødvendige klimatiltak.
– Økt støtte til klimatilpasning og forebygging av katastrofer må stå sentralt i utviklingssamarbeidet og det globale klimaarbeidet. Slik støtte er ikke bare en investering i motstandskraft mot klimaendringer, men også et viktig bidrag til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon, forteller Aukrust.
– Bedre forutsetninger
En stor del av veksten i 2024 kom gjennom Norfund, som mobiliserer privat kapital til klimavennlige prosjekter i utviklingsland. Investeringene bidrar til å redusere risiko for private aktører, og dermed tiltrekke seg flere investorer.
Internasjonalt ble det i Baku i november 2024 enighet om et nytt globalt klimafinansieringsmål på minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035.
Norge peker på at økte bidrag fra både offentlige og private kilder blir avgjørende for å nå dette.
– Robuste samfunn står sterkere i møte med kriser og får bedre forutsetninger for bærekraftig vekst, sier Aukrust.
Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap). Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret
Legg igjen en kommentar