17. mai er en festdag, men også et speilbilde av hvor godt vi har det. Mens verden raser under klimakrisen, feirer vi som om vi er immune. Det kan bli vår største svakhet.
KLIMAKANALEN MENER
17. mai går vi i tog, spiser is til vi skammer oss og sier «gratulerer med dagen» til folk vi ellers bare ville smånikket til på Rema.
Barna er kledd i ull fordi «det skal man jo», mens flere i bunad spyr diskret bak en hekk etter champagnefrokost. Kongefamilien vinker pliktskyldig fra slottsbalkongen som om det var et excelark.
Vi har aldri hatt det bedre, eller aldri hatt mer makt over egen fremtid. Likevel oppfører vi oss som om klimakrisen er noe som skjer på andre lands nasjonaldager.
Klimakaos over hele verden
26. januar i 2024 ble Australias nasjonaldag grillet i 50 graders hetebølge, og 12. juni i 2008 skyllet Tyfonen Carina bort halve Manila på Filippinenes nasjonaldag,
Her diskuterer vi fortsatt hvorvidt det er lov å ha bunadsveske med logo på. Vi lager podcaster om bunadsko i 3D-printet fiskeskinn, mens Amazonas brenner og Bangladesh feirer uavhengighet på flåter.
Når dødelig tørke tvang frem nødrasjonering under Mexicos nasjonaldag 16. september i 2017, så nikket vi alvorlig fra sofakroken. Trygt i eget land, og trygt i egen suverenitet.
Men det er nettopp denne suvereniteten vi burde feire på en ny måte: Som et ansvar, ikke en hvilepute. Vi eier våre egne ressurser, oljefondet, fisken og strømmen. Vi har demokratiet, og vi kan velge å gå foran.
Kulturarv kontra klimaskap
I dag er 17. mai blitt en perfekt oppsummering av Norge anno 2025. Vi elsker fellesskap, men helst med egen pølse i lompe. Tradisjoner dyrkes, men oppgraderes med AirPods og el-SUV. Vi prater gjerne om klima, men det haster ikke før snøkanonene svikter.
Vi vet at den dagen vannet står i gatene i Nederland eller solstormer lammer USA på 4. juli, kan vi fortsatt sitte i vår egen boble. Heldigvis har vi råd til å late som det ikke er vårt problem.
Uansett er det faktisk noe å feire, for suverenitet betyr noe for klimaet også. Vi har mange muligheter som mange andre land ikke har.
Vi bestemmer selv om vi skal bruke oljepengene på motorveier eller havvind. I Norge kan vi velge å gå foran, uten å vente på EU eller G7.
Suverenitet betyr at vi kan gjøre mer enn å telle is-pinner i barnetoget. Problemet er bare at vi til nå har brukt denne friheten til å polstre oss selv, ikke verden.
Feire ansvar på 17. mai
La oss feire at vi kan handle, og at vi har det privilegiet. Vi kan si nei til oljesand, ja til karbonfangst og faktisk gjøre det.
I 2050 vil vi kanskje stå der igjen, med bunaden på og lure på hvorfor isen smelter på Karl Johan.
Det er på tide å bruke friheten vår til mer enn bare vafler og vifting.
Gratulerer med dagen, Norge. Ikke vær flau over å ha det godt, men husk at det forplikter.
Foto: Fabio/Pexels
Legg igjen en kommentar