Fra 2026 må importører til EU betale for CO₂-utslippene sine. Nå frykter flere land handelskonflikt.
Fra 1. januar 2026 innfører EU sin omstridte karbonavgift på import av klimabelastende industrivarer. Ordningen, kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), betyr at import av blant annet stål, aluminium, sement og kunstgjødsel nå skal ilegges en pris for CO₂-utslippene som oppstår under produksjonen.
Målet er å beskytte europeisk industri og presse fram lavere globale utslipp, men reaksjonene lar ikke vente på seg.
CBAM er ment å sikre like konkurransevilkår mellom europeiske produsenter, som allerede betaler for utslipp gjennom EUs kvotesystem, og utenlandske aktører som opererer med svakere eller ingen karbonprising. Samtidig frykter kritikere at ordningen i praksis fungerer som en karbonmur, og kan eskalere eksisterende handelskonflikter.
85 euro per tonn CO₂
USA har vært blant de tydeligste motstanderne. Under et besøk i Brussel i høst ba amerikanske myndigheter EU trekke regelverket, som de mener skaper alvorlige handelshindre. Dette skjer samtidig som USA selv har trappet opp tollsatsene mot EU, blant annet på stål og aluminium.
Kina, India, Russland og Sør-Afrika har også kalt CBAM proteksjonistisk, ifølge Euronews, og flere stiller spørsmål ved om ordningen er forenlig med WTO-regelverket.
Etter en treårig overgangsperiode, der bedrifter kun har rapportert utslipp, må EU-importører fra 2026 kjøpe CBAM-sertifikater tilsvarende utslippene i varene de importerer. Prisen følger EUs karbonmarked, anslått til mellom 70 og 100 euro per tonn CO₂. Land med egne karbonmarkeder kan trekke fra tilsvarende avgifter.
Midlertidig fond
Ifølge FN står tungindustri som stål og aluminium for opptil 15 prosent av EUs energirelaterte klimagassutslipp. Likevel advarer bransjeaktører mot at CBAM kan gi høyere kostnader uten tilsvarende utslippskutt. Samtidig peker bærekraftseksperter på at kravet om detaljerte utslippsdata i praksis gjør klimaregnskap til et konkurransefortrinn – eller en fallgruve.
EU-kommisjonen har foreslått et midlertidig fond finansiert av CBAM-inntekter for å støtte europeisk industri i omstillingsfasen. Rundt 1,5 milliarder euro ventes innkrevd innen 2028.
CBAM er ment å bli et kraftfullt klimapolitisk virkemiddel. Spørsmålet er om det også blir en ny frontlinje i den globale handelskrigen.
Foto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar