Samtidig som internasjonale forhandlinger om dyphavsgruvedrift er i gang, advarer forskere mot at jakten på havbunnsmineraler kan bli et sikkerhetspolitisk blindspor.
En ny forskningsrapport stiller spørsmål ved om utvinning av mineraler fra havbunnen vil gi Europa større råvaresikkerhet. Tvert imot kan satsingen føre til økt geopolitisk avhengighet, svekket havforvaltning og større risiko for skader på lite utforskede økosystemer.
Rapporten er utarbeidet av det tyske forskningsinstituttet GIGA på oppdrag fra WWF og ble offentliggjort samtidig som Den internasjonale havbunnsmyndigheten innleder nye forhandlinger om et internasjonalt regelverk for mulig gruvedrift i dyphavet.
Mens Norge, Japan og Kina har vært blant landene som har vist interesse for havbunnsmineraler, har ingen land så langt åpnet for kommersiell utvinning. De norske planene ble satt på vent til 2029 etter omfattende internasjonal kritikk.
– Føre-var-prinsippet
Et sentralt argument fra tilhengere av havbunnsmineraler har vært at Europa trenger nye kilder til kritiske råvarer for å redusere avhengigheten av Kina. GIGA-rapporten konkluderer imidlertid med at en ny mineralindustri fortsatt vil være avhengig av teknologi, kapital og prosessering som i stor grad kontrolleres av Kina.
Rapporten advarer samtidig om at en ny industri kan svekke internasjonal havforvaltning og utsette sårbare økosystemer for inngrep før forskerne har tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene.
– Er det et sted føre-var-prinsippet burde vektlegges tungt, så er det kanskje her.
Det sier marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft i WWF Norge til Aftenposten.
Naturen i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår. Avbildet er dyphavsblekksprut på 800 meters dyp i Atlanterhavet. Illustrasjonsfoto: David Shale / WWF
– Kunnskap man henter
Hun mener spørsmålet ikke bare handler om å kartlegge mineralressurser, men om å forstå konsekvensene for natur, fiskeri og matsikkerhet.
– Det viktige er hva slags kunnskap man henter inn. Det er forskjell på å kartlegge mineraler og å kartlegge natur, biologi, fiskeri og matsikkerhet.
WWF peker også på at det kan ta minst 10–15 år før eventuelle havbunnsmineraler kan utvinnes kommersielt – dersom det viser seg teknisk og økonomisk mulig. Innen den tid kan både behovet for råstoff og markedet ha endret seg betydelig.
Den norske satsingen møtte allerede i 2024 sterk motstand fra blant annet EU-parlamentet, miljøorganisasjoner og flere forskningsmiljøer. Også statens egen geologiske etat, NGU, kritiserte regjeringens kunnskapsgrunnlag og mente forventningene til drivverdige forekomster på norsk sokkel var svakt dokumentert.
Den norske regjeringen tar ifølge WWF sikte på å åpne for gruvedrift i havområder som tilsvarer cirka 85 prosent av Norges landareal og er på flere tusen meters dyp. Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby / WWF
Legg igjen en kommentar